Konflikten i Åpne Dører

Den lammende konflikten i organisasjonen Åpne Dører kommer på verst tenkelige tidspunkt. Mens situasjonen for de som organisasjonen er opprettet for å hjelpe, er på sitt mest prekære.

I by etter by tennes det i disse dager lys i høstmørket til støtte for våre kristne brødre og søstre som lider for sin tro på Jesus Kristus. Oppslutningen rundt fakkeltogene for forfulgte kristne har økt år for år her i landet.

Og bra er det. For våre trossøsken, spesielt i Midtøsten, trenger nå vårt engasjement og vår hjelp mer enn noensinne. Krisen i Syria og Irak har gjort det som allerede i utgangspunktet var en svært krevende situasjon for den kristne minoriteten der, helt uutholdelig.

Den islamske staten (IS) har sluppet løs et barbari av ufattelige dimensjoner over regionen. Nå kommer det til og med rapporter om at korsfestelse som henrettelsesmetode er tatt i bruk igjen av de muslimske ekstremistene.

Tallet på kristne i dette kjerneområdet for historiske kirkene var i nedgang også før terroristene i Den islamske stat ble en maktfaktor i regionen. Nå er det snakk om nesten fritt fall. De kristne fordrives fra områdene der kristenhetens vugge en gang stod.

Den danske journalisten Klaus Wivel skrev for noen år siden en meget god bok om denne utviklingen. Den fikk tittelen «Den siste nattverd». Og for den som skulle være i tvil, den overskriften var ment i direkte - ikke overført - betydning.

Vi kan nemlig stå foran en situasjon der den siste nattverdshandling er utført i enkelte områder av Midtøsten. Rett og slett fordi det ikke finnes kristne der lenger. I deler av Syria og Irak er dette marerittscenarioet nå i ferd med å bli virkelighet.

Ja visst trengs det fakler. Og det trengs organisasjoner og kompetansemiljøer som kan hjelpe oss med å kanalisere det økende engasjementet på en måte som kommer de det gjelder til gode. Organisasjoner som kan vise vei. Som kan hjelpe oss å hjelpe.

I Kristiansand - det som kanskje er den norske byen med det mest aktive kristenfolket - blir det ikke noe fakkeltog for de forfulgte i år. Der droppes arrangementet etter konflikten i Åpne Dører, som har hatt ansvaret for den lokale gjennomføringen.

Åpne Dører er den klart største organisasjonen her i landet når det gjelder solidaritetsarbeid for den forfulgte kirke. Men de siste månedene har organisasjonen vært preget av en dyp konflikt mellom en gruppe ansatte og ledelsen.

Mens både de forfulgtes behov og interessen for deres sak er på sitt største på svært lenge, forspilles altså mye av energien i denne viktige organisasjonen på helt andre ting.

Vi verken kan eller vil drive noen skyldfordeling i den ulykkelige striden. Men vi vil på det sterkeste henstille til at man finner en løsning på den fastlåste konflikten.

For de forfulgtes skyld.