Kompliserte spørsmål og enkle svar

Dagen brakte julaften to leserinnlegg som stilte spørsmål til ting jeg tidligere har sagt om kreasjonisme og Intelligent Design. I motsetning til hva som ofte er tilfelle i denne debatten, bringer disse innleggene samtalen videre. 

For det første ser det ut som min kritikk av Intelligent Design har en viss tilslutning hos de to debattantene. For det andre stiller de reelle spørsmål. Axel Saxe spør: Dersom tidsangivelsene i 1 Mosebok ikke skal tas bokstavelig, hvordan skal vi da forstå dem?

Catherine Olaussen spør: Dersom døden var en realitet før syndefallet, endrer ikke det Bibelens forståelse av døden med den konsekvens at Jesu frelse er meningsløs?

Mitt enkle svar på disse spørsmålene er at dette vet jeg ikke. Svaret er inspirert av Jesu understrekning av at hva veien til Guds rike angår, er det barna som er de voksnes ideal og ikke omvendt. Jesus prioriterer den barnlige tillitsrelasjon på bekostning av eksakte svar på spørsmål bare voksne kan stille. Derfor må vi i troens verden kunne leve med åpne spørsmål. Vi vandrer i tro, uten å se.

For å kunne fastholde dette i møtet med de voksnes innvendinger, kan det likevel være nødvendig å si litt mer. For det første er jeg ikke sikker på om bibelteksten sier akkurat det Saxe og Olaussen mener den sier. Vi har ingen direkte datering av skapelsesfortellingene i 1 Mos 1 og 2. Dateringen må hentes fram via regnestykker basert på slektstavlene. Kan det i dette ligge en antydning om at det primære poeng ikke er å tidfeste skapeselsøyeblikket?

Videre forutsettes tilintetgjørelse allerede i 1 Mos 1 uttrykkelig hva planter angår (de spises). Det er altså integrert i skaperverket fra opphavet av. Betyr dette noe for vår forståelse av døden? Kan det hende at også den er en del av det opprinnelige skaperverk, men blir en straff som en følge av menneskets synd? Det svarer i så fall til den bibelske tanke om at Guds frelsende makt også når til dødsriket.

For det andre virker det som Saxe og Olaussen opererer med en ubegrunnet skepsis til moderne vitenskap. Jeg synes det er mer naturlig å forstå vitenskap som en utfoldelse av menneskets naturlige nysgjerrighet i samsvar med kulturoppdraget i 1 Mos 1,28.

På den måten får vi en stadig dypere forståelse av ulike sider ved Guds skapergjerning. Det ligger i sakens natur at vi da kan komme til konklusjoner som overrasker og utfordrer. Det tror jeg ikke vi skal gjøre et problem av. Derimot kan vi godt være skeptiske til forskere som setter sin forskning inn i en troskritisk ramme og bruker den til guds- og religionskritikk.

Olaussen er i denne sammenheng særskilt opptatt av spørsmålet om livets opphav. Det er et godt utgangspunkt for å illustrere det jeg her er ute etter. Ifølge 1 Mos 2,6 er mennesket formet av jordens støv. Vi er altså hva vår fysiske eksistens angår, laget av det samme som alt annet, og bør følgelig kunne utforskes på samme måte.

Gjenbruk av DNA ville neppe overrasket forfatteren av 1 Mos 2. Samtidig skiller mennesket seg fra alt annet ved at Gud selv har blåst livspust inn i det. Det har gitt menneskets evner, inkludert evnen til å utforske verden, som ikke noen annen kjent skapning har. Moderne biologi kan fortelle oss mye om hva det vil si å være formet av jordens støv. Men når det gjelder menneskets gudsrelasjon, har vi andre og bedre kilder.