Klimaendringer og jordens fattige
Vi i lille Norge har bidratt mer enn vårt folketall skulle tilsi for å skape problemet. Dermed må vi bidra minst like mye for å løse det. Ja, det skulle bare mangle.
Kan vi i Norge redde verden? Slik spør Steinar Harila i Dagen 11. oktober. Han svarer selv nei – og jeg vet ikke om noen som er uenig. Men nå samler verden seg til dugnad for å løse et alvorlig problem, og da må vi ta vår del. Det skulle bare mangle.
Det er ikke slik å forstå at verden er i ferd med å gå under. Men dersom vi ikke tar kraftfulle grep, vil det etter alt å dømme oppstå store og uopprettelige skader for menneskers liv og virke, og det for all overskuelig framtid. Det er mer enn alvorlig nok.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Vi i lille Norge har bidratt mer enn vårt folketall skulle tilsi for å skape problemet. Dermed må vi bidra minst like mye for å løse det. Ja, det skulle bare mangle.
Om noen likevel skulle synes at vi er for små til å delta, vil jeg minne om ordene til filosofen Edmund Burke: «Ingen begikk en større feil enn han som ikke gjorde noe fordi han kunne gjøre så lite.»
Jeg vil løfte fram et perspektiv som Harila ikke nevner i sin kronikk. Det er omtanken for jordens fattige. De som er minst skyld i klimakrisen, får smake de verste virkningene av den. Det er veldig urettferdig.
En FN-rapport fra 2018 fastslår at det er blitt mer sult og større matvarekriser de tre forutgående årene. Rapporten oppgir klimaendringer med økende ekstremvær som årsak, i tillegg til kriser og konflikter. Mange som driver med nødhjelp og misjon i fattige land bekrefter dette.
Havstigning er et annet problem, og det vil øke veldig. Bangladesh er et av de fattigste landene i verden. Her bor det 160 millioner mennesker. Store norske leksikon forteller oss at «90 prosent av landet består av lavland med vidstrakte deltaområder som aldri når over 10 m.o.h.». Norsk misjon har gjennom alle år hatt omsorg for menneskers timelige nød. Kan noen mene at vi skal drive med misjon i dette landet uten å bry oss om at havet stiger?
Temperaturen på jorden øker, og noen steder mer enn andre steder. Hvis verden ikke samler seg og gjør en stor innsats, kan i verste fall store områder bli bortimot ulevelige på grunn av hetebølger. Dette er folkerike områder hvor fattigdommen er stor fra før av.
Sier Bibelen noe som er relevant for alt dette? Javisst! Det femte bud sier at vi ikke skal slå ihjel. Vi bryter dette budet når vi neglisjerer de fattige. Klimaendringene som vi er med på å skape truer millioner på millioner av liv. Virkningene strekker seg over all overskuelig framtid. Er dette likegyldig for kristne forkynnere? Skal vi tie med dette fra prekestolene? Såvisst ikke.
Profetene i Det gamle testamente førte en ramsalt forkynnelse mot dem som holdt de fattige nede. Jesus ga oss fortellingen om den barmhjertige samaritan, som hjalp et forkomment menneske. Fortellingen ender med ordene: «Gå du og gjør som han.»
Artikkelen fortsetter under annonsen.
I Ordspråkene står det slik: «Lukk opp din munn for den som ikke selv kan tale, før saken for dem som nær bukker under.» (Ordsp 31,8) Hvis vi skal gjøre dette, «lukke opp vår munn» og «føre saken», kan ikke vi forkynnere være unntatt.
Når vi forkynner til omvendelse, må vi også rette søkelyset mot sløve forbruksvaner, grådighet etter penger og opplevelser, sviktende syn for de fattiges sak og feighet i møte med uretten på jorda. Her er mer enn nok stoff til selvprøvelse for noen og enhver av oss.
Det er en stor utfordring at problemene som klimakrisen skaper, vil ramme dels langt borte geografisk og dels langt fram i tid. Dette gjør at vi lettere kan se bort fra dem. Men er vi fritatt for ansvar for det som rammer verdens kommende tippoldebarn og ikke oss selv?
Kan vi som kristne slå oss til ro med å sende regningen til våre etterkommere? Og når havet stiger, kan vi som nordmenn da stille oss likegyldige til bønder i flate kystområder fordi vi selv har bratte kyster? Det kan ikke være tvil om hva kristen etikk må svare på dette. Men bevisstheten om slike spørsmål må skjerpes, og ikke minst hos oss som er forkynnere.
Jeg mener ikke at klimaspørsmålet skal være altoppslukende i forkynnelsen, langt ifra. Men vern om miljøet må stilles under kristen belysning dersom vi skal ta hele Bibelen på alvor.
Vi predikanter må fortelle folk at engasjement for klimaet ikke handler om at vi i Norge skal redde verden, men at vi skal gjøre det som er rett og rettferdig.
