Klarer hun en fireårsperiode til?

Innlemmelsen av KrF i regjeringen står som en slags krone på verket for Erna Solberg (H). Endelig har hun fått i stand det brede samarbeidet hun har ønsket seg helt siden før valget i 2013.

Men det er ikke helt rettferdig å omtale den siste regjeringsutvidelsen som Erna Solbergs største politiske seier. Den har hun nemlig allerede vunnet. Hennes største politiske triumf ligger i å reetablere Høyre som statsbærende parti, og i å etablere et godt samarbeid med Fremskrittspartiet.

Solberg er allerede den lengst sittende statsministeren fra Høyre noen sinne. Utenom landsfaderen Einar Gerhardsen som satt i 17 år, er både Jens Stoltenbergs og Gro Harlem Brundtlands samlede regjeringstid innen rekkevidde. I de senere årene har Erna Solberg også klart å etablere den eiendommelige situasjonen at lederen i Høyre fremstår klart mer folkelig enn lederen i Arbeiderpartiet.

Imidlertid tok det ikke lang tid etter utvidelsen før Solbergs regjering møtte på en type mekanismer som regjeringer gjerne møter etter en viss tid. Entusiasmen for det brede samarbeidet på ikke-sosialistisk side har ikke vært like stor hos alle. Noen har ment at Solberg selv er en av få som virkelig ivrer for en regjering bestående av både Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti.

Akkurat nå er det uro i Venstre, bekymring i Frp og vedvarende indre spenninger i KrF. Så langt er det forholdsvis rolig i Høyre, men det kan også være uttrykk for partilojalitet. Det er kjent at mange var misfornøyd med Solbergs forhandlingsvilje overfor KrF knyttet til abortloven.

I analysene av hvorfor den rødgrønne regjeringen tapte valget i 2013, var en vesentlig del av forklaringen såkalt regjeringsslitasje. Problemet var ikke først og fremst at regjeringen hadde kommet på kant med velgerne i konkrete saker, men snarere en generell opplevelse av at det var tid for utskiftning.

Hvis ikke Solberg-regjeringen ved høstens valg og i tiden frem mot 2021 klarer å demonstrere at de fortsatt er på hugget og at de har et felles politisk prosjekt som velgerne kan slutte seg til, vil det bli vanskelig å vinne fornyet tillit om to og et halvt år.

Flere forhold spiller imidlertid inn her. Blir Jonas Gahr Støre Arbeiderpartiets statsministerkandidat i 2021? Det vil nok ikke minst avhenge av hvordan det går i lokalvalget til høsten. Kommer Sps vekst til å ramme Frp såpass hardt at enda flere i partiet vil ønske seg ut av regjering før valget i 2021 for å unngå et katastrofevalg? Og kommer Venstre til å kunne opprettholde tilstrekkelig indre samling til å forbli på innsiden?

To og et halvt år er lang tid i politikken. Vi kan være ganske sikre på at det kommer til å dukke opp faktorer vi i dag ikke kjenner, som vil få stor betydning for utfallet ved neste valg. Om Erna Solberg går av som statsminister i 2021, går hun likevel inn i historien som en av etterkrigstidens mest fremtredende politikere her i landet.

Samtidig er 2021 også en mulighet til virkelig å markere seg som en politisk premissleverandør på aller øverste nivå. Og ikke bare det, 2021 er en mulighet til å befeste den flyttingen av det politiske tyngdepunktet her i landet som er bærende i Erna Solbergs regjeringsprosjekt. Derfor blir det svært spennende å se hvordan regjeringen navigerer i tiden fremover, og ikke minst hvordan velgerne reagerer på det.