SELVSTENDIGHET: Mandatområdene oppnådde etter hvert selvstendighet. Hvert år feirer libaneserne at de fikk sin uavhjengighet i 1943.

Kjensgjerninger i Midtøsten

Fred blir det ikke i Midtøsten så lenge de islamsk-arabisk-«palestinske» lederne vil utslette Israel, og så lenge omverdenen inklusive norske krefter, fornekter Israels historiske og legalt tildelte landområde mellom Jordanelva og Middelhavet.

Etter Første verdenskrig ble mandatområder etablert. Mandatområder var landområder som skulle føre fram til selvstendige stater, men som måtte administreres av andre etablerte stater/makter, inntil egne statlige styrer ble dannet.

Reglene for midlertidig styring av landområdene ble fastlagt i Folkeforbundets pakt 28. juni 1919.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Frankrike og Storbritannia ble pålagt ansvaret for mandatområdene i Midtøsten etter Det osmanske rikets fall i 1918. (A-mandatområder). Frankrike ble pålagt myndighetsutøvelse for dagens Libanon og Syria.

Storbritannias ansvarsområde omfattet dagens Irak (Mesopotamia) samt Israel og Trans-Jordan/Jordan som ble kalt Palestinamandatet. Begrepet «palestina» er bare en definisjon på geografiske landområder. Ikke en stat slik noen forsøker å folk til å tro.

Men Storbritannia og Frankrike tok seg til rette og overførte deler av Storbritannias mandatområde på Golan til det franske mandatet ved egen traktat 03.02.1922. Det var i strid med Folkeforbundets pakt, artikkel 5 og 22.

Mandatområdene oppnådde etter hvert selvstendighet: Irak ble selvstendig i 1932, Libanon i 1943, Jordan og Syria i 1946 og Israel i 1948. I strid med prinsippet om at stater skal likebehandles ble jødene og Israel angrepet for sin erklærte selvstendighet i sitt legalt tildelte landområde mellom Jordan elva og Middelhavet.

Mens arabernes selvstendighet i landområdene de fikk tildelt under det samme fredsoppgjøret ble og blir respektert. (Det ble også mange mandatområder i Afrika. (B og C- mandater).)

Jødene lar millioner av muslimsk-arabere-«palestinere», noen drusere, beduinere og andre få bo i sitt historiske jødeland Israel.

Men fra dag én har Israel måtte kjempe for sin eksistens i sitt eget lovlige land, mot fordømmelser, boikotter og raketter, 29.000 raketter bare siden 2001. Arabiske stater har utvist jødene bort fra sine jorder og eiendeler i arabiske land – uten erstatning.

Som om det ikke er nok: Jødenes historiske rettigheter fornektes og forsøkes bortforklart, til og med av noen jurister rundt om i verden. Og PLOs president Abbas (som nå ikke er lovlig valgt) og det iranske muslimske lederskap fornekter til og med Holocaust.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Mens Israel nå i januar var vert for statlige ledere fra nær 50 land under markeringen av 75 år siden frigjøringen av Auschwitz-Birkenau, ble flyene til mange av statslederne utsatt for dataangrep da de skulle lande i Israel.

Det ble registrert over 800 slike angrep, men det avanserte israelske flytrafikksystemet stanset alle angrepene.

Nå raser flere hundre tusen «palestina»-arabere mot Trumps delingsplan. For de vil ikke bo i en palestinsk stat, men i Israel. Og flere og flere søker om israelsk statsborgerskap. Bare i Jerusalem fikk 1.200 arabere («palestinere») innvilget israelsk statsborgerskap i fjor.

De vil bo og jobbe i demokratiet Israel, der både lønn og levekår er langt høyere og bedre enn hos «palestina»-arabere i mer og mindre diktatorstyrte områder.

Israel har mange ganger tilbudt «palestina»-araberne å opprette en «palestinsk» stat inne i jødenes land Israel, selv om det er i strid med etablert folkerett 24.07.1922! Araberne har aldri tilbudt jødene å opprette en jødisk stat inne i et arabisk land.

Fred blir det ikke i Midtøsten så lenge de islamsk-arabisk-«palestinske» lederne vil utslette Israel, og så lenge omverdenen inklusive norske krefter, fornekter Israels historiske og legalt tildelte landområde mellom Jordanelva og Middelhavet.

Situasjonen i Midtøsten hadde vært en annen i dag dersom Israel ved gjenopprettelsen i 1948 ikke hadde sabotert 4. Mosebok 33,55.:

«Men dersom dere ikke driver ut innbyggerne i landet, da vil de dere lar være tilbake, bli som torner i øynene og brodder i sidene på dere. De kommer til å gå til angrep på dere i deres eget land.» (Bibelen 78/85 og 2011).

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Israel kunne gjort som araberne, de lot arabiske land være for arabere. Slik kunne også jødene latt jødenes land være for jøder. I henhold til Skriften og for fredens skyld.