Kjemp for livet, ikke døden
Enda en omstridt dødshjelpsak fra Belgia viser hvor vanskelig det er å begrense omfanget av aktiv dødshjelp, når man først har åpnet opp for det.
LES:Tine (38) fikk hjelp til å dø - etter kjærlighetssorg
Dagen skrev før helgen om 38 år gamleTine Nys, som var svært nedtrykt etter et samlivsbrudd, og som fikk hjelp til å avslutte livet. I Belgia tillates ikke bareaktiv dødshjelp når noen har en dødelig og smertefull sykdom. Man kan også få medisinsk hjelp til å dø hvis man opplever at man lever med en uutholdelig psykisk belastning.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Tine Nys blir beskrevet som en kvinne med alvorlige psykiske problemer. Hun skal også ha vært autist, men familien mener at hun til tross for denne diagnosen var velfungerende. Kvinnens to søstre har nå gått offentlig ut og kritisert omstendighetene rundt hennes død. De er blant annet sterkt kritiske til at legene som vurderte saken hennes, ikke forsøkte å behandle henne, men var villige til å hjelpe henne med å dø.
De to får blant annet støtte av psykiaterenJoris Vandenberghe som mener at terskelen for å innvilge aktiv dødshjelp bør være langt høyere enn det som synes å være tilfelle i denne saken.
LES OGSÅ:Dødshjelp-lege etterforskes
Problemet er at grunnlaget for å diskutere «terskel» svekkes i samme øyeblikk som aktiv dødshjelp er legalisert. Ved å beslutte at aktiv dødshjelp skal være lov, har samfunnet vist sin aksept. Man har sagt at denne måten å avslutte livet på er ok. Da gir det med en gang mindre mening å arbeide for å begrense omfanget.
Så viser da også tall fra land der aktiv dødshjelp er lov, at omfanget er økende, både i faktiske tall og når det gjelder grupper som blir omfattet. Omtrent fem prosent av alle dødsfall iNederland skyldes nåeutanasi. Antallet tilfeller stiger med rundt 10 prosent årlig. Slik er dette i ferd med å bli en vanlig måte å dø på. LegenMorten Horn, som har markert seg med sterk prinsipiell motstand mot aktiv dødshjelp, beskrev i et debattinnlegg i Dagen for en tid siden hvordan det brer om seg til å gjelde barn og unge, psykisk syke, demente, ja, enda til livstrette.
Parallelt med at omfanget øker, endres uunngåelig holdningene til dødshjelp - fra å vurderes som en nødløsning for alvorlig og uhelbredelig syke, til å bli et ideal; en såkalt verdig måte å avslutte livet på – før man blir hjelpeløs og en byrde for samfunnet. Slik forskyves fokus. Det som ble innført som en «hjelp», kan fort bli et krav til den syke om at han bør gjøre det slutt.
KRONIKK:2015: Dødshjelp ute av kontroll?
Byrden legges imidlertid ikke bare på pasienten. For én ting er at pasienten kan shoppe rundt til hun finner leger som vil utføre dødshjelp, slik det skal ha skjedd i den aktuelle saken i Belgia. Som Morten Horn påpeker påpeker får legen stor makt når lovverket er vagt. Men aktiv dødshjelp innebærer også en voldsom belastning for legestanden, som i økende grad blir pålagt å ta liv.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Utviklingen i land som allerede har legalisert aktiv dødshjelp, er skremmende. Og mest skremmende er den åpenbare nedgraderingen av menneskeverdet som legalisering fører til. La oss kjempe for at syke og gamle skal få den hjelp og lindring de trenger helt inn i døden, i stedet for å ty til død som løsning, fordi samfunnet kommer til kort med å gi denne hjelpen.
DEBATT:Feilinformasjon om dødshjelp
