Kjærkommen debatt om norsk islam
Den pågående flyktningstrømmen til Europa har igjen aktualisert debatten om islam i møte med Vesten. Vi står overfor ytterpunkter med sterkt avvikende synspunkter på hvilke endringer vi står overfor. Derfor er det grunn til å etterlyse edruelig og faktabasert debatt.
Et av de interessante utviklingstrekkene her i landet har vært etterlysningen av flere muslimske stemmer i debatten.
Den muslimske befolkningen har økt betydelig her i landet, selv om muslimer fortsatt utgjør mindre enn fem prosent av norske borgere.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Men en del av disse innvandrerne kommer fra kulturer som på viktige områder skiller seg fra vestlige verdier. Særlig i møte med disse er det behov for å avklare blant annet forholdet mellom religionen og storsamfunnet.
Mohammad Usman Rana har i flere år vært en av de viktigste aktørene blant norske muslimer. I gårsdagens avis kunne vi lese om den nye boken hans, hvor han drøfter hva som skal kjennetegne norsk islam.
Denne boken er en invitasjon til en viktig samtale. Usman Rana tar til orde for å skjelne mellom hva man kan mene på religiøst grunnlag, og hva man mener staten bør påby eller forby.
Først og fremst vil vi oppfordre norske muslimer, både imamer og mennesker i andre yrkesgrupper, til å engasjere seg i debatten. Det kan bidra til å fjerne fordommer. Dernest bør også flere norske politikere våge å snakke åpent om de utfordringene et sterkere muslimsk nærvær i Norge kan føre til.
Mohammad Usman Rana sa i Dagen i går at det etter hans mening er «mulig å kombinere det å være praktiserende muslim med å støtte opp under et sekulært Norge og en liberal rettsstat.» Dette er interessante signaler. Nå må ikke minst Islamsk Råd Norge bidra til å få brakt på det rene hvorvidt Usman Rana representerer flertallet av norske muslimer.
Hvis de ikke selv kommer på banen, må de utfordres. Det må være naturlig å forvente at religiøse ledere som opererer i Norge også deltar i den offentlige debatten om religionens plass i et moderne samfunn.
Blant norske kristne har den lutherske toregimentslæren vært en viktig rettesnor for forståelsen av forholdet mellom religion og politikk. Dette forholdet er ikke statisk, og det er ikke enkelt. Men det er grunnleggende at staten og kirken ikke er ett og det samme. Usman Ranas tanker ser ut til å ha en del felles med den skjelningen mellom regimentene som kirken i Norge har lagt til grunn.
Debatten har i for stor grad vært preget av ytterpunkter. Det er ingen grunn til å tro at alle muslimer er potensielle terrorister, men det er heller ingen grunn til å stikke under stol at religiøst mangfold er et nokså ukjent fenomen i de fleste muslimske land.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Derfor er det nødvendig å få avklart ikke minst hvorvidt norske muslimske ledere faktisk støtter oppunder grunnleggende rettigheter, herunder retten til å skifte religion. At det kom en uttalelse om dette fra Islamsk Råd Norge i 2007 betyr ikke automatisk at denne vurderingen deles av norske muslimer eller norske imamer generelt sett.
