Kjære Mirjam

Jeg skulle ønske at du vil oppleve at det er lov å bli rasende på Gud, slik David i Bibelen ble rasende på Gud. Gud tåler sinnet vårt, ikke bare det pene og pyntelige. Troens Jesus tåler deg og spør: Hva kan jeg gjøre for deg?

I anledning verdensdagen for psykisk helse, skrev jeg brev til Mirjam i filmen Disco. «Kjære Mirjam. Det var leit å se filmen om deg. Du ble sett hver gang du var på en scene eller et dansegulv, jeg tror det kjentes godt, helt til kroppen sa stopp. Anerkjennelsen ble som å pisse i buksa for å holde seg varm. En dag ble det for mye. I filmen virket du så fjern og tom, som en skygge av noe du kunne vært. Jeg tror ikke du var tom, men full av angst og fortvilelse sank du ned i et mørke du ikke visste om.

Jeg skulle ønske du ble elsket for den du er, ikke bare for det du gjorde. Jeg skulle ønske at den kristne gudstjenesten kunne vært et fristed for deg, midt i et krevende liv, og ikke enda et område du skulle være best. Jeg ønsker at troen kan gi deg styrke midt i det livet du har. At du kunne brølt ut alt det du følte av sinne og sorg. Alt du holdt inni deg. At du kunne tatt ordentlig plass i deg selv og vist verden hvem Mirjam er.

Jeg skulle ønske at du vil oppleve at det er lov å bli rasende på Gud, slik David i Bibelen ble rasende på Gud. Gud tåler sinnet vårt, ikke bare det pene og pyntelige. Troens Jesus tåler deg og spør: hva kan jeg gjøre for deg?

Kristen tro er ikke ment å være en tvangstrøye, og den kan være et musikkstykke som fargelegger en grå dag. Jeg unner deg å hvile nå. Å finne et trygt landingssted der du kan slappe av. At du forsiktig og tillitsfullt kan åpne på gløtt og fortelle deg selv og andre hvem du tror du er.

Jeg håper at du blir kjent med gode folk som er interessert i deg, ikke bare det du er flink til. Jeg håper at du finner et godt trygt miljø der du kan blomstre og der sårene får luft og stell. Måtte du oppleve en god Gud, ikke bare en kravstor totalitær gud.

Jeg tror og håper at det ikke er for sent for deg. Jeg ber om at du får lov til å være svak, ikke bare sterk, og at du får lov til å være barn, ikke bare trofe. Jeg ønsker for deg at du finner en myndig stemme som sier «hit men ikke lenger».

At du kan stå oppreist i deg selv, ikke bøyd og bundet. Men kanskje det er for sent. Hvordan går det med deg nå? Det var ekkelt å se at du lå og fløt, og at du lå på brygga uten å bevege deg. Det var kjipt å se at du ikke fikk leve ut den du er skapt til å være. Trist at du ble et produkt for andre. Ikke rart at du ble nummen og stum. Mange er bekymret for deg. Hvor er du nå? Håper du har funnet et trygt sted å lande.» #gitid