Kirkeveteran tror på flere seire

NLA-rektor Egil Morland gleder seg over at Kirkemøtet også denne gangen greide å avvise forslaget om vigselsliturgi for homofile.

Han opp­lev­de de­bat­ten som mer ærlig og klar­gjø­ren­de enn før, ikke minst vil han gi hon­nør til de unge som klart og ty­de­lig sa hva saken drei­de seg om.

- De kunne si ting som ville blitt buet ned om det var jeg som godt vok­sen mann som sa det. De har tro­ver­dig­het, bi­bel­kunn­skap og humør. Det var et fri­gjø­ren­de, nes­ten pro­fe­tisk preg over mange av inn­leg­ge­ne fra de yngre, mener han.

Takk­nem­lig

Han jub­ler ikke, men er takk­nem­lig for at de nådde fram. Kam­pen vil fort­set­te, men han er sik­ker på at det fins så mye mo­bi­li­se­rings­kraft i denne saken at det går an å vinne det neste val­get og de neste sla­ge­ne.

- Men da må også de som støt­ter oss i sak, bruke sin stemme­rett og bakke oss opp, sier han.

- Flere spår at ut­fal­let av Kirke­mø­tet bare er en ut­set­tel­se. Hva ten­ker du om det?

- Det er ikke vi som rei­ser saken på nytt. Folk er trøtt av å bruke tid på dette, men hvem er det som ber om det? I fjor fikk vi gjort masse, og det var fre­de­lig og godt. Men med en gang slike saker står på dags­or­den, kom­mer media lø­pen­de, emo­sjo­ner blir satt i sving og ener­gi blir tap­pet.

Gode ut­sik­ter

- Hvor­dan ser du på ut­sik­te­ne for de som er over­be­vist om det tra­di­sjo­nel­le synet?

- De ser jeg som gode. Frem­ti­den er Guds, ikke vår. Selv har jeg job­bet i Kir­ken hele livet, mens mange av mine støtte­trop­per jevnt og trutt har for­latt den, fordi de sier at det ikke er håp. Slik jeg ser det er det hele tiden et po­ten­sia­le til å stå opp for klas­sisk kris­ten­dom. Det gir meg et visst håp.

- Ville du blitt hvis Kirke­mø­tet ved­tok ny vig­sels­li­tur­gi?

- Da ville jeg nok vur­dert mitt med­lem­skap, men jeg ville ikke for­latt kir­ken. Jeg kan gå der til natt­verd og høre for­kyn­nel­sen, men jeg ville vur­dert mitt for­mel­le med­lem­skap, uten å kon­klu­de­re om det nå.

- Hvor­dan opp­le­ver du kli­ma­et i kir­ken i kjøl­van­net av Kirke­mø­tet?

- Det er det for tid­lig å svare på. Sam­hol­det mel­lom oss som stem­te som vi gjor­de, er ster­ke­re enn før. Og det gir fri­mo­dig­het at vi har så mange dyk­ti­ge tals­kvin­ner og menn for vårt syn.

To stem­te mot

Tirs­dag mor­gen stem­te Kirke­mø­tet på at synet på ek­te­ska­pet ikke er av en slik ka­rak­ter at det guds­tje­nes­te­li­ge og sa­kra­men­ta­le fel­les­ska­pet i kir­ken må bry­tes.

Kirke­mø­tet er­kjen­te vi­de­re at uenig­he­ten om vig­sel av like­kjøn­ne­de par angår et lære­mes­sig spørs­mål for en lu­thersk kirke, nem­lig for­stå­el­sen av ek­te­ska­pet.

Bare to stem­te mot, og Mor­land var ikke blant dem.

- Hvor­dan er det mulig å stem­me slik du gjor­de og være tro mot Bi­be­len?

- Sam­men med flere andre an­be­fal­te jeg å få dette spørs­må­let opp til slutt, til vi så ut­fal­let av de andre punk­te­ne. Vi hadde også sig­na­li­sert i komité og i ple­num at vi kunne gi vår til­slut­ning under den for­ut­set­ning at det ikke ble gjort et ved­tak om å inn­føre for­bønns­li­tur­gi. Det er kirke­split­ten­de og etisk vrang­lære å ut­vi­de ek­te­skaps­be­gre­pet, slik at det også om­fat­ter like­kjøn­net sam­liv. Det er to syn i kir­ken, men det kan ikke være to prak­si­ser. Selv mener jeg at for­kyn­nel­se også er prak­sis, men i denne sam­men­hen­gen var spørs­må­let om den evan­ge­lisk lu­thers­ke ek­te­skaps­for­stå­el­sen kunne om­de­fi­ne­res, slik at det også om­fat­ter like­kjøn­net sam­liv. Det var også der­for vi la vårt for­slag fram som et hele, slik at pre­mis­se­ne skul­le være med i av­stem­nin­gen.

- La meg også legge til at saks­ord­fø­rer Jør­gen­sen meget lo­jalt fulg­te vårt ønske om å legge trykk på ordet «må» i set­nin­gen om at fel­les­ska­pet ikke må bry­tes, i sin opp­les­ning. For split­tel­sen er en fak­tisk rea­li­tet, og skjer i ulik grad nes­ten hver dag, sier Mor­land.

Dagen