Kirkesatsing gir færre kriminelle i Trondheim

I rundt sju år har Salem i Trondheim jobbet målbevisst for å hjelpe vanskeligstilt ungdom, og arbeidet har gitt resultat. Den registrerte ungdomskriminaliteten i sentrum er redusert med 54 prosent siden 2006, og menigheten vokser.

- Det begynner å lukte og smake kirke av det vi holder på med, konstaterer Arne Christian Rokseth, daglig leder for kontaktsenteret som drives i regi av Salem, og som går under navnet 22B.

Det er gått rundt sju år siden menigheten fikk øynene opp for ungdomsproblematikken som befant seg like utenfor dørene der de holder til. Med nærhet til torg og kjøpesenter så de ungdommene daglig, og tanken meldte seg: Hva kan vi bidra med?

Etter en kartleggingsfase fikk de klarert at det var behov for menighetens innsats, og med velvilje fra andre hjelpe-etater i byen startet arbeidet med å bli kjent med ungdommene.


FAKTA OM Salem og 22B:Kontaktsenterer 22B er et «trekantsamarbeid» mellom Salem menighet, Trondheim kommune og Trondheim Torg/ Vital Forsikring. Der jobber det i dag to sosionomer og en sosialpedagog.Målgruppen er ungdom som er i ferd med å falle utenfor sammenhenger som hjem, skole, arbeid og aktiv fritid.Salem menighet er tilsluttet Normisjon, og er en del av Den Norske Kirke. Menigheten har ca 400 medlemmer.
Tålmodig tilstedeværelse

- Den store utfordringen i starten var jo å etablere kontakt og få tillit. I et halvt år var vi på gaten hver dag for å bygge tillit. Du kan godt kalle det en tålmodig tilstedeværelse.

Som ventet var ungdommene skeptiske i begynnelsen.

- Vi snakker her om en gruppe som er vant til voksne som går inn og ut av livene deres. De er vant til relasjonsbrudd og til at voksne svikter. Men etter hvert fikk vi kontakt med noen veldig få som ga oss en sjanse. De ble med oss over gata og inn i våre kontorlokaler.

- Vi fikk bygd en relasjon til dem og fikk hjelpe dem med å dekke grunnleggende behov som mat og klær og omsorg. Vi dro litt på turer sammen og tilbrakte mye tid med dem, og etter hvert spredte det seg i miljøet de gikk i at det var ok folk i Salem. Flere kom til, og i 2006 fikk vi omdisponerte noen av lokalene slik at vi fikk etablert et kontaktsenter for målgruppen.


Kontaktsenteret er bygget på et enkelt konsept. Det er et gatenært lavterskeltilbud med åpen dør. Der treffer ungdommene voksne som har tid og lyst til å lytte, og som bekrefter dem.

- I tillegg dekker vi et behov for omsorg og mat. Etter hvert som vi knytter relasjoner får vi en rolle som oppfølgingspersoner som hjelper dem med alt fra kontakt med hjem, skole og arbeidsplass til å skaffe bolig og å opprettholde et boforhold Vi gir praktisk hjelp i forbindelse med flytting og bistår dem i kontakten med det offentlige hjelpeapparatet. Jeg føler vel av og til at vi nærmest simulerer en familiesetting for dem, sier Rokseth.


Mange fordeler

Han ser mange fordeler ved at arbeidet er knyttet opp til en menighet og nevner konkret økonomisk støtte og et tilfang av nettverk.

- Mange av de unge er relativt nettverksløse, så det å kunne knytte dem opp mot et sunt og godt sosialt nettverk ser vi som en stor fordel. Men en ting er ungdoms- og studentmiljøet, en annen ting er etablerte voksne som på en fantastisk måte nærmest har adoptert noen av dem og åpnet hjemmet sitt for dem.

Berit Granheim Karlsen og familien er blant dem som har engasjert seg.

- Det var utfordrende og spennende i starten, medgir hun.

Av hensyn til alle, ikke minst barna, ble det satt tydelige grenser. Hvis ungdommene var ruset, ringte de og sa fra at de ikke kom.

Karlsen fremhever at deres egne barn fikk bety mye for guttene.

- De hadde jo mye erfaring med å bli sviktet selv, så for dem var det viktig å ikke svikte våre barn. Når noen stilte opp for dem, ble det en drivkraft til å greie ting. Hjemmet ble en base, et sted de kunne komme og møte noen som ikke avviste dem eller vendte dem ryggen selv om de sprakk. Det var en ny erfaring for dem, forteller hun.

Karlsen understreker at det ikke er snakk om et offer eller en jobb som familien har påtatt seg.

- For oss som familie har det bare vært positivt å bli utvidet med noen som har gitt så mye tilbake.


Halvering

I følge Rokseth er ungdomskulturen annerledes i dag enn da de startet opp for rundt sju år siden.

- Vi snakker om nærmest en halvering av ungdomskriminaliteten, og det er jo en hyggelig endring. Vi slår oss ikke på brystet og mener at vi har en stor del av æren for det, men vi har fått bidra sammen med andre som jobber blant barn og unge.

Han roser det han omtaler som et forbilledlig samarbeidsklima i Trondheim, der kirken har blitt tatt inn i alle samarbeidsfora og har jobbet tett med kommune, politi, utekontakt og you name it. Sammen har de hatt en felles tilnærming til ungdomsproblematikken.

- Det har skjedd en utvikling i retning av mindre uønsket og utagerende adferd, men fortsatt er det mange unge i Trondheim som sliter, og vi ser at mange har store problem i forhold til psykisk helse. Vi ser en gruppe mennesker som er mer resignert, mer depressiv.

- Har det vært reaksjoner på at dere er kristne?

- Nei, det har vært helt uproblematisk. Alle vet jo at Salem er en menighet og at de som jobber der er kristne, men ingen har latt være å komme av den grunn. Det viktigste for dem er hvordan de blir møtt og hvordan det er å komme inn døra. Når man møter dem med bekreftelse og anerkjennelse, fungerer det som et trekkplaster. Og noen ganger stiller de spørsmål; om hva troen betyr for oss, og hvorfor vi er kristne. Da forteller vi det uten at det oppleves ubehagelig.


Huskirke

I regi av 22B arrangeres det ukentlig en huskirke for de som ønsker å høre mer om det kristne budskapet, og som vil snakke om eksistensielle spørsmål.

- En del har blitt kristne, og det synes vi er flott. Men det er viktig for oss å opptre med respekt og være ryddig. Vi jobber med ungdom som kan være lett påvirkelige. Det går an å manipulere i forhold til tro og kristenliv, men vi ønsker ikke å at noen skal bli lurt inn i det, eller at de mot sin vilje skal bli trukket inn i en kristen sammenheng. Det er viktig å gi dem god tid til refleksjon og egne tanker, slik at de kan ta et reelt valg, understreker han.

Arbeidet gjennom 22B har gitt Rokseth en del tanker om hva det vil si å være kirke i den vestlige verden, der mye av arbeidet er rettet inn mot de kristne.

- Jeg tror at kirkens kall er å være en utstrakt hånd, spesielt til de som har store utfordringer og behov i samfunnet. Der er det åpenbart et kall over kirken som har blitt skjøvet til side. Diakonien har blitt nedprioritert, men hver dag møter jeg folk som minner meg på hvor viktig det er at vi er på banen og møter samfunnets behov.

Rokseth mener at kirken har mye å by på, og at den har et budskap som er relevant for alle.

- I arbeidet med 22B har jeg fått noen smakebiter av hva det er å være kirke, og noen av de sterkeste opplevelsene har vært i forbindelse med en guttegruppe. Flere av dem er voldelige og havner på glattcelle i løpet av helgen. Når de så slippes ut mandag morgen, tar de turen gjennom sentrum og finner kirkedøren til Salem.

- Det berører meg sterkt at kirken har blitt et sted å komme til når livet har gått i stykker. Vi er kalt til å være Jesu utstrakte armer og føtter på denne jord. Når det fungerer slik, blir det ekstremt meningsfylt å være kirke, sier Rokseth.

(Dagen)