Kirkens LHBT-undersøkelse: Hvorfor undersøke bare en liten gruppe?
Statistisk er det bare 2-3 prosent av befolkningen som definerer seg selv inn som en LHBT-er. Det vil si 2-3 av 100 mennesker. Hvorfor har kirken laget en stor undersøkelse bare for denne gruppen?
Hvorfor er ikke de bevegelseshemmede med, de med syns- eller hørselsproblemer eller dysleksi (ca 10 prosent av befolkningen) tatt med i undersøkelsen? Hvorfor dette store fokus bare på de som sliter med sin kjønnsidentitet? Kan det være for å presse dette ytterligere inn i kirken og i dette tilfellet på de ansatte i kirken?
Denne undersøkelsen skal være anonym, men med så mange opplysninger du skal gi om deg selv, (alder, kjønn, bispedømme, stillingstype, hvor du og dine foreldre er født, sivil status, hvem som er din arbeidsgiver, stillingsprosent, fast eller midlertidig stilling, lederansvar-budsjett-tillitsvalgt-verneombud, om du er fagorganisert) så vil det ikke være vanskelig å finne ut hvem som har svart hva. Undersøkelsen er altså ikke anonym og kan derfor brukes mot den enkelte arbeidstaker i etterhånd, selv om det nok ikke er intensjonen. Slik denne undersøkelsen for alle ansatte i Den norske kirke er utformet, vil den nok gjøre det enda vanskeligere å skaffe nok bemanning til en allerede underbemannet kirke.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Som kjent er det ifølge kirkens trosgrunnlag, Bibelen, synd å leve sammen med en mann slik en lever sammen med en kvinne (Rom 1,26 ff) og slike gjerninger fører til at en ikke arver Guds rike ifølge 1 Kor 6,9-10. Derfor er det ekstra betenkelig at noen få enkeltpersoner skal heies frem med en slik undersøkelse i kirken.
