Kirkemøtets vedtak

Kirkemøtets vedtak eret omforent vedtak der begge parter gir sin tilslutning til vedtaket, men på ulikt grunnlag. Vårt grunnlag for denne tilslutningen at vi tilhører det mindretall som i vedtakets punkt 4 sier at det «ønsker ikke kirkelig vigsel av likekjønnede par fordi det strider mot deres forståelse av ekteskapet», men som likevel «tar til etterretning» at dette kommer.

Vi uttrykker dermed vårt prinsipielle syn. Samtidig forholder vi oss til den kirkelige situasjonen som oppstår når det nye og demokratisk valgte flertallet får gjennomslag, og vi sørger for at det konservative synet på ekteskapet fortsatt får rom og legitimitet.

Dagen insisterer imidlertid på at vi rent faktisk har stemt for det vi i vedtaket sier at vi er imot. Dette begrunnes med at vi også stemte for punkt 5 i vedtaket om de nye liturgienes bruksområde hvor det heter at «disse liturgiene innføres som ordinære liturgiske ordninger...».

Her eksegerer imidlertid Dagen teksten på egne premisser og ikke på de som foreligger i konteksten, slik gode eksegeter bør gjøre. Disse premissene er det redegjort for i vedtakspunkt 4 som er omtalt ovenfor. De to siste punktene i vedtaket (5-6) om liturgienes bruksområde og om valgfriheten til å medvirke eller ikke, må da leses nettopp på basis av punkt 4 hvor vi tar til etterretning at nye liturgier kommer.

Å «ta til etterretning» betyr at vi forholder oss til dette, hvilket igjen betyr at vi bidrar til å utforme rammene for kirkens fremtidige vigselspraksis, samtidig som vi fastholder vårt prinsipielle syn.

LES:Biskop Reinertsen og ekteskapet

Både de som var med på Kirkemøtets vedtak og de som var imot må forholde seg til det faktum at det nå innføres vigsel for likekjønnede. Vi har ved vår stemmegivning medvirket til å sikre rommet for vår forståelse av ekteskapet i kirkens fremtidige vigselspraksis. Det hadde vi ikke oppnådd ved bare å stemme mot hele vedtaket og overlate arenaen til andre.