Kirkelig aksept av medmødre og medfedre

Flere menigheter i Den norske kirke har adoptert språkbruk fra den nye ekteskapsloven og åpnet for registrering av «medmor» og «medfar» til dåpsbarn med foreldre av samme kjønn.

Al­ter­na­ti­ve­ne duk­ket opp i det di­gi­ta­le re­gist­re­rings­skje­ma­et i data­pro­gram­met Kar­di­nal, som bru­kes av mange me­nig­he­ter. Her kan for­eld­re selv legge inn opp­lys­nin­ger om seg selv og bar­net.

Fram til denne uken hadde man i flere me­nig­he­ter i Oslo val­ge­ne «mor/far», «mor/med­mor» og «far/med­far» i for­eldreru­brik­ken.

- Vi fikk øns­ker fra en del fel­les­råd om at disse ka­te­go­ri­ene skul­le være med, sier Einar Aasen, dag­lig leder i Kirke­data sel­ska­pet som le­ve­rer data­pro­gram­met.

Ikke god­kjent

Ord­ly­den er nå end­ret.

- Det kom jo frem at dette er be­grep, i hvert fall med­far, som ikke er god­kjent ennå. Vi har sagt til fel­les­rå­de­ne at det må vi for­hol­de oss til. Der­for har vi lagt oss på det de gjør i e-kirke­boka og valgt «fore­sat­te», sier Aasen til Dagen.

Han tror kra­vet om be­gre­pe­ne kom i en tid det var mye snakk om med­mor og med­far.

Også Den nors­ke kir­kes skje­ma for inn­mel­ding av barn under 15 år, har kut­tet ut mor og far. Her er det to bok­ser mar­kert «for­eld­re».

Ikke end­ret

Selv om det di­gi­ta­le verk­tøy­et nå er end­ret, har mange me­nig­he­ter i Oslo i leng­re tid brukt med­mor og med­far på sine van­li­ge skje­ma­er for dåps­re­gist­re­ring.

Etter at fel­les­tje­nes­ten kirke­tor­get ble etab­lert i Oslo, er denne ord­ly­den tatt i bruk i fler­tal­let av me­nig­he­te­ne. En av disse me­nig­he­te­ne er Sa­ge­ne og Ila­da­len.

På skje­ma­et fra deres me­nig­het, er det tre ru­brik­ker - en for mors per­so­na­lia, enn for fars og en tred­je for med­mor/med­far.

Sokne­prest i Ila­da­len me­nig­het, Knut Rygh, sier val­get er be­visst.

- Vi øns­ker å gi et sig­nal om at vi er en me­nig­het som er åpen for sam­kjøn­ne­de par. Det er ikke en grunn for ikke å døpe, vi kob­ler ikke kirke­tukt til dåps­kan­di­da­ten, sier han til Dagen.

Han er ikke sik­ker på hvor lenge de har brukt skje­ma, men an­slår opp mot tre år. Det er ikke mange par i året dette drei­er seg om, men Rygh sier de har en jevn etter­spør­sel.

- Det er jo en del barn som har to mødre. Vi øns­ker å gi dem mu­lig­het til å skri­ve det de er på skje­ma for dåp.

Ukjent for kirke­le­der

Leder for Oslo bispe­dømme­råd, Ha­rald Heg­stad, var ikke klar over at ord­ly­den bru­kes i dåp­s­kje­ma­ene. Det er uan­sett ikke noe bispe­dømme­rå­det di­rek­te har noe med.

- Det er kirke­kon­to­re­ne og fel­les­rå­de­ne som tar seg av dette. Så kan man re­so­ne­re litt i for­hold til om det er rik­tig å bruke be­gre­pe­ne, men siden det er ka­te­go­ri­er som al­le­re­de fin­nes i sam­fun­net er det ikke så opp­sikts­vek­ken­de at man re­gist­re­rer det på dåps­pa­pi­re­ne, sier Heg­stad.

Fak­tis­ke for­hold

Da fler­tal­let av bis­ko­pe­ne tid­li­ge­re i år gikk inn for vigs­ling av ho­mo­fi­le i kir­ke­li­ge regi, pre­si­ser­te de i ved­ta­ket at en slik like­stil­ling ikke skul­le gjel­de på as­sis­tert be­frukt­ning og sur­ro­ga­ti. Barns ret­tig­he­ter og si­tua­sjon skul­le hol­des uten­for.

Heg­stad er ikke enig i at Oslo-kir­ke­ne dri­ver med snik­inn­fø­ring av be­gre­per.

- Ikke nød­ven­dig­vis, for man har jo behov for å føre ned de fak­tis­ke for­hol­de­ne i en fa­mi­lie, føre ned de fak­tis­ke fore­sat­te for et barn. Kir­ken har jo tid­li­ge­re en del uhel­dig prak­sis for å bruke dåpen for å mene noe om folks sam­livs­form. Det skal man være for­sik­tig med, sier Heg­stad og trek­ker frem sam­bo­ere og barn født uten­for ek­te­skap.

- Sist­nevn­te ble jo opp­ført i kirke­bø­ke­ne som uekte barn.

Dagen