KVINNER: Kampen mot kjønnslemlestelse er del av et større bilde der jenter og kvinner mange steder i verden mangler retten til å bestemme over sin egen kropp, sine egne reproduktive rettigheter og sin egen seksualitet, skriver Lisa Sivertsen. Illustrasjonsfoto: Mulugeta Ayene, AP Photo/NTB scanpix

Kampen mot kjønnslemlestelse

Siden denne skikken ofte begrunnes kulturelt med det å bli kvinne, ansees den ofte som et religiøst påbud av både kristne og muslimer i noen deler av verden. 

I forrige uke markerte vi den internasjonale dagen mot kjønnslemlestelse. Samtidig var vår nye utviklingsminister, Dag-Inge Ulstein, i Etiopia. Dette er et land hvor 74 prosent av alle jenter er utsatt for denne skadelige skikken.

Vi skriver 2019, og fortsatt opprettholdes en urgammel og svært skadelig skikk for å kontrollere jenters fruktbarhet og seksualitet.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Globalt er rundt 200 millioner kvinner berørt av skikken som går ut på å skjære av deler av kjønnsorganet og så sy igjen. Kjønnslemlestelse, eller kvinnelig omskjæring, innebærer alle former for endring og skade på jenters kjønnsorganer av ikke-medisinske grunner.

Dette fører til at jenter og kvinner må leve med store fysiske og mentale skader som også bidrar til at mange faller ut av skolen, og kan være forbundet med barneekteskap og høy mødre- og barnedødelighet.

Heldigvis er det også gode nyheter. I forbindelse med den internasjonale dagen mot kjønnslemlestelse forrige onsdag lanserte Christian Michelsens Institutt (CMI) en studie som evaluerer den norske innsatsen i kampen mot denne skadelige skikken.

Rapporten fra CMI konkluderer med at Norges økte internasjonale innsats mot kvinnelig kjønnslemlestelse de siste årene har virket, og mye av støtten har gått gjennom sivilsamfunnsorganisasjoner som Redd Barna og Kirkens Nødhjelp.

I Somalia og Etiopia jobber vi sammen og utfyller hverandre med ulike type partnere, fremgangsmetoder og nettverk, samt jobber med folk av ulik etnisk og religiøs bakgrunn.

Rapporten fra CMI konkluderer med at innsatsen må være bred for å lykkes, og Norges innsats i Etiopia trekkes fram som et eksempel. Ifølge rapporten er det summen av tiltak, og når det jobbes helhetlig ved å engasjere grasrota, involvere samfunnsledere, religiøse ledere og helsesektoren, samt endre lover, at man ser resultater. Nettopp slik er det Kirkens Nødhjelp jobber.

Kvinnelig omskjæring forbindes ofte med religion. Men ingen religion støtter praksisen med kjønnslemlestelse i sine skrifter, det er heller snakk om ulike tolkninger. Og selv om både Koranen og Bibelen sier at alle mennesker er født frie i Guds bilde, så lemlestes likevel hundretusener av jenter og kvinner hvert eneste år.

I områdene der Kirkens Nødhjelp jobber i Etiopia har omfanget av kvinnelig omskjæring gått ned med hele 31 prosent.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Gjennom å involvere helsearbeidere, lærere, foreldre, omskjærere, lokale samfunnsledere og religiøse ledere for å etablere en forståelse om at kjønnslemlestelse er skadelig har man sammen blitt enige om kollektivt å stoppe skikken.

I Etiopia har alle de fem store trossamfunn offentlig erklært avstand til skikken som et resultat av programmets etablering av fora for tverreligiøs dialog.

Vi jobber også med jentene selv, som blant annet tenåringsjenter i Kembatta.

Med kollektiv støtte fra foreldre, lokalsamfunn og religiøse ledere hadde de laget jenteklubber, såkalte «Uncut girls clubs», for sammen å vise at de sto opp mot skikken, og unngikk å bli lemlestet for å gifte seg.

De unge mennene lærte også om skadene som skikken påførte jentene og støttet sine søstre som nektet å bli lemlestet.

Kampen mot kjønnslemlestelse er del av et større bilde der jenter og kvinner mange steder i verden mangler retten til å bestemme over sin egen kropp, sine egne reproduktive rettigheter og sin egen seksualitet. Dette handler derfor i praksis om kampen for likestilling og for alle kvinner og jenters seksuelle og reproduktive rettigheter.

Siden denne skikken ofte begrunnes kulturelt med det å bli kvinne, ansees den ofte som et religiøst påbud av både kristne og muslimer i noen deler av verden.

Derfor må vi fortsette å jobbe sammen med religiøse aktører for å sikre jenters rettigheter verden over, og sikre dem muligheten til å leve gode liv. Vi håper ministeren vil holde dette høyt på agendaen fremover.