Julemusikk for Generasjon Lovsang

Ingenting går galt når lovsangens posterboy Chris Tomlin inviterer til juleselskap. Men så har han heller ikke tatt de store sjansene med menyen.

Album: Adore - Christmas songs of worship

Artist: Chris Tomlin.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Gjesteartister: Lauren Daigle, Kristyn Getty, All Sons and Daughters, Leslie Jordan.

Sjanger: Pop/rock

Utgiver: Six Steps Records

Førstehjelp

Chris Tomlins «Adore» er som en slags førstehjelp for lovsangsmusikere i en travel førjulstid. Albumet er spilt inn live i et studio i Nashville med en sal full av inviterte lovsangsledere, og ledsages av fritt tilgjengelig notehefte på nett.

Skulle det være noe å innvende mot Tomlins julemiks måtte det være at han opererer i et litt trangt juleunivers.

Hør sangen «He shall reign for evermore» her:

 

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Godt gjennomført

Tomlin beveger seg vanligvis nokså sentrumsnært i kategorien rock/pop, med en liten hang til keltiske romanser. Han mestrer sjangeren godt og har åpenbart ikke sett noen grunn til å bevege seg bort fra denne formelen på sin nyeste juleplate.

Kanskje ikke så rart, siden dette er en formel som har gitt ham en formidabel suksess med blant annet nesten 30 millioner solgte plater og flere musikkpriser, deriblant en Grammy i 2012.

Det smaker av både jul og live-preg allerede fra første sang. «He shall reign, forever more» er klassisk Tomlin, med smak av jul. Det starter med et relativt enkelt vers der det fortelles fra den bleke vinternatt og stallen der juleunderet skjer. Så trøkkes det til med både strykere, slepne gitarer og pumpende komp. Det er mektig, og det er godt gjennomført. Ikke spesielt dristig, men godt gjennomført.

Kjærkomne gjester

Andresporet innleder det som skal bli noe av særpreget ved platen, nemlig gjesteartistene. Tomlin er ikke ukjent med konseptet og det er nydelig å høre Lauren Daigles sjelfulle stemme synge «Noel», som som er skrevet av Matt Redman, Chris Tomlin og Tomlins faste produsent Ed Cash.

I gjestelosjen bør også duoen All Sons and Daughters fra Tennessee trekkes frem. De leverer den klassiske «What Child Is This?» på en herlig overbevisende måte med supertette harmonier som ikke vaskes ut i unødvendig klangsetting. Tørt og fint med nydelig country-twang i passende doser - og til og med et slag eller to på banjoen.

Leslie Ann Jordan og David Alan Leonard, som utgjør gruppen, er et av høydepunktene i Tomlins juleselskap.

Ikke styggpen

Ellers bys det på en julemedleyen «It’s Christmas» som swinger seg gjennom noen av de aller mest kjente juleslagerne. En god idé, selv om det spørs hvor mange menigheter som kan følge opp når Tomlin klokker inn et fullskala brassband et stykke ute i herligheten.

Hva så med Tomlin selv? Foruten å være orkesterleder gjør han som vanlig en solid jobb der han selv synger. Men hadde dette bare vært en Tomlin-plate ville den vært en hel del fattigere. Vi lever i en tid som gjerne vil ha særpreg og ofte lytter etter det «styggpene» eller det som er litt vanskeligere tilgjengelig. Chris Tomlin er ingen av delene.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Trangt univers

I den grad det kan innvendes noe mot Tomlins prosjekt er det at han beveger seg i et litt trangt juleunivers. Litt for sjelden makter han og hans medskribenter, som forøvrig inkluderer både Matt Redman og den svenske Grammy-vinneren Jonas Myrin, å overraske eller rive seg løs fra klisjéene.

Særlig hørbart blir det på albumets nest siste spor, «Bethlehem». Det er fin sang om konger, gjetere og barnet i Betlehem. Men når sangen toner over i «O Little Town of Bethlehem» blir det åpenbart at Phillips Brooks tekst fra 1865 med Lewis Redners melodi «St. Louis» faktisk bedre enn Tomlin treffer dagens fascinasjon for det attraktive i det litt rare og uforutsigbare.

Tomlins juleunivers er stort nok til å romme både julens budskap og litt mer. Men ikke så mye mer. Moderne lovsang er på vei videre, noe som vises igjen på de fleste store utgivelser enten det er Hillsong, Elevation Worship eller Jesus Culture som står bak.

Bildene er rikere, teologien bredere og melodiene langt mer interessante. Jeg skulle ønske at dette viste mer igjen når en artist av Tomlins kaliber først inviterer til juleselskap for Generasjon Lovsang. Men for all del, de fleste vil gå fornøyd hjem.