«Julefeiringen er en kopi»

Hva vet vi egentlig om denne feiringen som har seilt opp til å bli den viktigste høytiden for Ola og Kari Nordmann?

I en serie på fire artikler utforsker Dagen vanlige myter om julen og Jesus. Du kan lese artikkel nummer tre her:

------

Myte: «Julefeiringen er en kopi. Vår moderne julefeiring er bare en videreføring av den norrøne Yul og en annen romersk høytid. Vi burde gå tilbake til disse feiringene.»

Svar: «Å hevde at en feirer en førkristen jul er en håpløs påstand. Vi vet veldig lite om disse feiringene, og det vi vet er det få moderne mennesker som vil være bekjent av.»

Hva om en tar bort Jesus, men beholder pakkene, gleden, juleribba og høytidsstemningen? Feirer en ikke da jul på førkristent vis? Juleferingen er jo tross alt bare noe kristendommen overtok etter at de hadde tvunget den norrøne troen i kne, og det må være en god ting å gjenreise den hedenske julefeiringen i et etterkristent Norge?

Slike påstander er ikke helt uvanlig lesning. Men hva vet vi egentlig om denne feiringen som har seilt opp til å bli den viktigste høytiden for Ola og Kari Nordmann?

Kristin Bliksrud Aavitsland er professor i kirke- og kulturhistorie ved Menighetsfakultetet, og jeg ringer henne for å få vite mer om julefeiringens reise gjennom to tusen år. Det første spørsmålet er hva vi egentlig vet om bakgrunnen for at vi feirer Kristi fødsel den 24. og 25. desember.

– Det er jo ikke noe historisk belegg for at han ble født i slutten av desember. Evangeliene sier jo ikke noe om noen dato i det hele tatt, sier Aavitsland.

– Påsken kan dessuten sies å være en mye viktigere begivenhet, teologisk.

Endret dato

Den første bevarte kilden som tidfester Jesu fødsel gjør det til 28. mars. Det er en kilde fra 200-tallet. Aavitsland mener at det er påfallende at også denne datoen kan knyttes opp mot solens faser, siden det er nær vårjevndøgn. Hun mener dette kan tyde på at feiringen av slike datoer kan ha en teologisk begrunnelse når en ikke vet nøyaktig hvilken dato den opprinnelige hendelsen skjedde på.

– Det er jo en grunn til at en i en så lang periode feiret påske og Maria budskapsdag nokså synkront. Det var en teologisk begrunnelse for det, for å fremheve sammenhengen mellom inkarnasjonen og oppstandelsen.

Valget av desember som tidspunkt for Jesu fødselsfeiring kan ha fulgt av plasseringen av Maria budskapsdag. Dersom unnfangelsen skjedde i slutten av mars vil biologien ta seg av resten av utregningen. Desember ble etablert i senantikken, ifølge Aavitsland, og holder seg gjennom middelalderen.

– Det finnes juleprekener fra norrøn middelalder, og vi finner feiringen på primstaver. Jeg vil si at vi har kilder på at den var etablert på 3–400-tallet.

Romerverden

Aavitsland er ikke avvisende til at det også kan ha en sammenheng med andre feiringer av solens faser. Vintersolverv ble feiret i den romerske verden slik den ble det i den førkristne norrøne verden. Hun mener kristne lånte mange trekk i sin forståelse av Kristus fra soldyrkelsen i romerriket.

– Det gav mening, og det er jo noe pedagogisk i at en feirer Kristus når solen snur.

– Men den romerske sol­guden Sol Invictus kom først på 200-­tallet?

– Ja, men den kristne feiringen i desember kommer også nokså seint. Men det er viktig å presisere at kildene er veldig spredt, så vi kan ikke vite noe helt sikkert. Men dette er to faktorer som forskere har pekt på, sier Aavitsland.

Ofring og drikk

For dem som ønsker seg en retur til den førkristne feiringen av vintersolverv her til lands er kildene enda færre enn dem til den romerske feiringen, forteller professoren.

– Vi kjenner navnet, Yule, og vi vet at det ble brygget øl. Og så vet vi at det var ofring av noe slag. Men når det sies at dette egentlig er en fest som er eldre enn kristendommen er det viktig å forstå at vi vet nesten ingenting om den. Det var blot med ofring av dyr og antageligvis også mennesker.

– Ikke akkurat det en forbinder med en koselig julefeiring i dag?

– Nei. Men festen hadde nok stor kulturell betydning i nord, siden det er så mørkt og kaldt her. Det ble også en stor kirkefest, men den er jo ikke den viktigste teologisk.

Åpenbaring

Den teologiske betydningen kan også være grunnen til at dette med julegaver praktiseres ulikt rundt om i den kristne verden. I Italia får barna gaver på epifani, åpenbaringsdagen, forteller Aavitsland.

– Selve juleevangeliets hendelser i stallen er av mindre teologisk og liturgisk betydning i Østkirken. Der er hellige tre kongers fest viktigst. Den faller sammen med festen for Jesu dåp og bryllupet i Kana. Dette er fortellinger der Jesus viser hvem han er og noen forstår og anerkjenner det. Han gir sin guddommelighet til kjenne og han blir oppfattet av noen.

Få kilder

Hva svarer en da, om noen sier at julen egentlig er en hedensk høytid?

– Jeg vil vel spørre hva «egentlig» betyr. Historisk er det på en måte sant at det finnes en eldre markering. Men hvis man tror at det er egentlig det man feirer i julen så blir det helt meningsløst etter 1000 år med kristendom. Det blir en slags ønsketenkning for å legitimere at en feirer jul uten å tro på Gud. Det må man jo gjerne gjøre, men å prøve å gi det en historisk legitimitet er jo umulig når vi vet så lite om hva denne festen egentlig innebar, sier Aavitsland.

– Når det er sagt, er det like vanskelig for kristne å rekonstruere det de tror er den opprinnelige, kristne julefeiringen. Vår moderne kristne julefeiring har jo mye med seg utenom å gå i kirken. Akkurat som de som påstår at de feirer en førkristen jul lager en konstruksjon, gjør de som påstår at de feirer en autentisk tidlig kristen jul det samme. Det ligger så mange lange tradisjoner mellom her.

– Hva vet vi egentlig om den tidlige feiringen?

– Det vi vet er at det var en kirkefest på 2–300-tallet. Det ble tidlig en veldig oppgradert kirkefest med flere messer. Andre juledag er jo Stefanusdagen, og det ble innarbeidet i denne klyngen av kirkefester som det var på den tiden av året. De aller tidligste protomartyrer er jo alle disse barna som blir drept av Herodes. De minnes også tradisjonelt i julen.

Overskriver

En annen åpenbar feil ved den hedenske julefeiringen er selvsagt at vintersolverv ikke er 24./25. desember. Men Aavitsland tror det nok har vært meningen, men at blant annet skiftet av kalender har ført til en forskyvning. Hun tror jul er lagt til vintersolverv både av teologiske og av pedagogiske grunner.

– Når en tro overtar for en annen er det vanlig at en overtar eller overskriver den gamle kulturens høytider. Det er effektivt, og jeg tror ikke det er kontroversielt å si at den kristne julefeiringen har fungert som en slags erstatning av førkristne markeringer av vintersolverv, sier Aavitsland. Problemet oppstår når man forsøker å bruke dette for å gi legitimitet til å si at julen er en hedensk høytid.