Jonas lange fottur
Da Jona var havnet på «det tørre land», talte Gud til ham for annen gang. «Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og rop ut i den det budskapet jeg taler til deg. Og Jona sto opp og gikk til Ninive, som Herren hadde sagt.» (Jona 32–3).
Turen til bygrensen var lang, og Ninive var mye større enn bykjernen. Det ble en slitsom tur. Men budskapet var kortfattet: «Om førti dager skal Ninive bli ødelagt» (vers 4).
Jona kunne nok begrunne dommen – i tilfelle protester. For Gud hadde sagt: «Deres ondskap er steget opp og kommet for mitt åsyn» (1:2). Jona visste hva ondskapen gikk ut på. I tankene prøvde han kanskje å konkretisere for seg selv hvorfor Guds reagerte som han gjorde:
Artikkelen fortsetter under annonsen.
«Stå opp og gå, du unge mann, til storbyen i øst. Der ulmer ondskap overalt, tal dom og ikke trøst.
Der undertrykkes fattige, der jukser maktens menn. Der krenkes kvinner nattestid, hver sjef er syndens venn.
Jeg hører hviskingen fra dem som legger lumske garn. Jeg hører angsten hos de små og sultne gatebarn.»
Gud tåler ikke synd og urett, verken i tanker ord eller gjerninger.
