Jøden som syndebukk

I krisetider kommer både det beste og det verste frem i folk.

Denne våren har vi sett mennesker som satser liv og helse for å hjelpe sine medmennesker, men vi ser også at enkelte tyr til enkle, nedrige grep og utpeker syndebukker.

Jødene har fått skylden for mye opp gjennom historien. De er blitt anklaget for å spre sykdom, forgifte brønner og kontrollere økonomien.

Vi kunne håpe at den slags myter hørte fortiden til, at konspirasjonsteoriene kunne forklares med kunnskapsløshet og at de ville fordufte når folk flest fikk bedre utdanning. Slik er det dessverre ikke.

Nå møter jøder stadig oftere påstander om at det er de som står bak koronaviruset covid-19. Jødene beskyldes både for å stå bak spredningen av viruset og for å dra fordeler av det.

Det er som et ekko fra historiens grumsete antisemittiske pøl. Forskere tolker dette som fortsettelsen på en gammel arv, der man skyldte på jøder når ting går galt.

Dette kommer på toppen av en allerede urovekkende trend med økning i antisemittisme de siste årene. I sin årlige rapport om temaet slår forskere ved Universitetet i Tel Aviv fast at det var 18 prosent økning i angrep mot jøder i fjor. Syv jøder ble drept i antisemittiske angrep i 2019. Globalt var det mer enn 450 angrep mot synagoger, samfunnshus og andre jødiske mål.

I helgen kom også nyheten om at tallet på antisemittiske angrep i Tyskland hadde økt med 13 prosent i fjor, ifølge NTB. Og i USA har flere enn halvparten av jødene enten opplevd selv eller vært vitne til antisemittiske hendelser de siste fem årene, viser en undersøkelse som ble offentliggjort på Holocaustminnedagen.

Nå er forskere bekymret for at pandemien kan bidra til at hatytringene øker enda mer. De advarer mot at viruset kan brukes til å piske opp en stemning som fremmer populisme. Dette er et alvorlig varsel. Det sier noe om minkende toleranse i samfunnet.

Og det rammer ikke bare jøder. Over hele verden blir nå sårbare minoriteter møtt med enda mer mistenksomhet. I India får muslimer skylden for koronautbruddet. I USA er særlig folk med asiatisk bakgrunn utpekt som bærere av viruset.

Nylig ble det kjent at antall anmeldelser om hatkriminalitet økte med 22 prosent i Norge i fjor. Det er mer enn en dobling på fire år. To tredeler av anmeldelsene gjelder rase eller etnisitet. Utviklingen er bekymringsfull. Den viser at vi har en utfordring når det gjelder rasisme vi som samfunn ikke kan ta lett på.

Bare et mindre antall av anmeldelsene gjaldt antisemittisme, ifølge NTB. Det er et lyspunkt, men gir ingen grunn til å hovere, all den tid det bor svært få jøder i Norge. Også i vårt land lever jøder med mye strenger sikkerhetstiltak enn folk flest.

For jødene får økningen i antisemittisme store konsekvenser. Det rokker ved tryggheten, og det får følger for hvordan de innretter livene sine. De må vurdere om de skal våge å bære jødiske symboler og om de kan bli værende der de bor.

Denne våren markerer vi 75-årsjubileet for slutten på 2. verdenskrig. «Aldri mer!» ble det sagt om konsentrasjonsleirene og jødeforfølgelsene etter krigen.

Like fullt er realiteten nå at fire av ti europeiske jøder under 60 år har vurdert å utvandre på grunn av økningen i antisemittisme. Det er en dypt ulykkelig situasjon.