Jødehatets kontinent

Antisemittismen er utbredt, og uvitenhet om Holocaust øker.

Som europeere bor vi dag i et av verdens absolutt fredeligste og rikeste hjørner. Vi nyter godt av demokrati, individuell frihet, politisk stabilitet, velferdsstater og økonomisk vekst. Vår verdensdel er kort og godt et av de beste stedene på kloden.

Men på et område er faktisk Europa også verdens verste kontinent. Vi befinner oss nemlig i jødehatets og Holocausts verdensdel. Det sivilisasjonssammenbruddet som rammet vårt kontinent for trekvart århundre siden, fikk konsekvenser så store at de mangler sidestykke i menneskehetens historie.

Den industrielle masseutryddelsen av seks millioner jøder under Andre verdenskrig, er det største folkemordet verden noen gang har sett. Det ypperste datiden kunne oppdrive av organisasjonstalent, infrastruktur, logistikk og teknologi ble stilt til rådighet med et eneste mål for øye: Å fjerne alle spor av jødisk liv og nærvær i Europa.

Holocaust er en forbrytelse av et omfang det nesten er umulig å fatte. Men det skjedde altså her hos oss. Og det er feil å tro at jødeutryddelsen var en ide som kom fullstendig ut av det blå. Den var kun gjennomførbar fordi det fantes et latent jødehat som nazistene kunne spille på i betydelige deler av den europeiske befolkningen.

Det jødiske folk har nemlig en lang lidelseshistorie på kontinentet vårt. Opp gjennom århundrene har de blitt massakrert, fordrevet, isolert i gettoer, nektet visse yrker og fratatt sin eiendom. Blant annet.

Det europeiske jødehatet begynte altså ikke med Holocaust. Og det er både naivt og farlig å tro at det slutter med Holocaust. Vi har faktisk ingen garanti mot at det kan skje igjen.

I så måte er det urovekkende å lese resultatene av den nye store undersøkelsen om jødehat i Europa som den amerikanske TV-stasjonen CNN har fått gjennomført og som Dagen omtalte tidligere i uken. For den viser altså to alarmerende trekk som opptrer samtidig: Antisemittismen er utbredt, og uvitenhet om Holocaust øker.

Undersøkelsen er gjort i de syv EU-landene Østerrike, Frankrike, Tyskland, Storbritannia, Ungarn, Polen og Sverige. Ti prosent av de spurte medgir åpent at de personlig har negative holdninger til jøder. Skepsisen er størst i Øst-Europa. I Polen er andelen 15 prosent og i Ungarn 19 prosent.

CNNs måling viser også klart at de gamle konspirasjonsteoriene om jødenes angivelige skjulte kontroll over samfunnet lever i beste velgående. Mer enn hver fjerde spurte europeer synes jøder har for stor innflytelse i næringsliv og finans. Hver femte svarer det samme om medier og politikk.

Samtidig står det altså begredelig til med kunnskapen om Holocaust. En av tre sier at de har liten eller ingen kjennskap til denne historiske hendelsen. Fem prosent oppgir at de aldri har hørt om nazistenes utryddelse av seks millioner jøder under Andre verdenskrig. Uvitenheten om Holocaust er aller størst blant unge i Frankrike, der hver femte i alderen 18 til 34 år sier at dette er helt ukjent for dem.

Men også blant de som har kjennskap til Holocaust, er det sterke bekymringsfulle trekk å spore. Hver tredje spurte mener nemlig Israel misbruker Holocaust for å rettferdiggjøre sin egen behandling av palestinerne. 28 prosent mener at antisemittismen er et resultat av den israelske statens handlinger, mens 18 prosent mener at jødehatet oppstår på grunn av måten jøder oppfører seg på til daglig.

Norge er ikke en del av denne meningsmålingen, men funnene i den samsvarer godt med det bildet vi har fått av forholdene her i landet gjennom Holocaust-senterets to tilsvarende undersøkelser. Antisemittisme er altså en destruktiv kraft som påvirker hele vårt kontinent.

I våre dager har vi fått enda en utfordring i tillegg til all den egenproduserte antisemittismen som bobler under overflaten i det europeiske folkedypet. Gjennom innvandring og migrasjon har en ny type antisemittisme blitt importert til Europa, det muslimske jødehatet. De fleste antisemittiske drapene på europeisk jord de siste årene er faktisk begått i islams navn.

CNN-undersøkelsen og andre tilsvarende rapporter er dyster, men helt nødvendig lesning. Hvis vi skal kunne bekjempe antisemittismen effektivt, må vi kjenne faktaene og forstå utviklingstrekkene. På 30-tallet skjønte jødenes venner altfor sent hva som var i ferd med å skje. Den feilen må vi ikke gjøre igjen, her på jødehatets fremste kontinent.