Jesus ute
«Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.» (Matteus 25:40)
Jeg fordyper meg for tiden i en bok av Mor Teresa. Det er god lesning. Hun skriver annerledes og enkelt. Hun stod i en annen tradisjon enn min egen, men løfter fram visdom etter visdom som er til gjenkjennelse.
Det er tydelig at levd liv har vært med å forme Mor Teresas tanker. Sammen med de andre søstrene, i møte med nøden. I erfaringen av hvordan Jesu kjærlighet forvandler dem som lider.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det sies om søstrene at de begynner dagen med å ta imot Jesus i nattverden. Og så går de ut i Calcuttas gater, for å møte Ham. For så bokstavelig tenker de om Jesu ord: «Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.» (Matteus 25:40)
Mor Teresa holder ikke tilbake i beskrivelsene av dem de hjelper. Hvordan mark og rotter allerede har begynt å fortære mennesker som ligger for å dø på gatene. Eller hvordan mye lidelse er selvpåført. Eller hvordan en del av dem de hjelper er vanskelige å ha med å gjøre. Likevel opplever søstrene å finne Jesus i disse menneskene.
Så sterkt erfarer søstrene at Jesus identifiserer seg med dem som lider. Mor Teresa lyder som en kontemplativ nonne, enda hennes tjeneste var ute blant fattige, syke og døende. Hun gikk fra Jesus til Jesus. Hele vårt liv kan være i Ham.
