Jesu aller siste ord

Jesu siste ord hand­let om folke­sla­ge­ne og om vårt an­svar for å brin­ge evan­ge­li­et til folke­sla­ge­ne.

I Bi­be­len har en per­sons siste ord ofte en egen vekt. Moses sine siste ord gjaldt Guds evige armer. De er her nede hos hans folk. Gud er vårt hjel­pen­de skjold og vårt sverd (5 Mos 33:26-29). Da­vids siste ord var en pro­fe­ti om Mes­sias og om «fre­dens mor­gen» som bry­ter fram når han kom­mer (2 Sam 23:3-4 ).

Jesu siste ord hand­let om folke­sla­ge­ne. Eller bedre: Om vårt an­svar for å brin­ge evan­ge­li­et til folke­sla­ge­ne. I hans navn og i Ån­dens kraft skal om­ven­del­se og til­gi­vel­se for syn­de­ne for­kyn­nes for alle folke­slag (Luk 24:47). Ja, de fire aller siste or­de­ne hans synes å ha vært «like til jor­dens ende» (Apg 1:8).

Det hen­der jeg har pro­ble­mer med å sove. Noe jeg har hørt om kvel­den gjen­tas og gjen­tas inni hodet mitt. Jesus ville kan­skje ikke skape den slags søvn­pro­ble­mer. Men han ville at disse or­de­ne skul­le gjen­tas og gjen­tas og for­plik­te oss. Bety noe for oss. Prege vår prio­ri­te­ring. Prege vårt bønne­liv. Prege vår penge­for­valt­ning. Prege vårt krist­ne en­ga­sje­ment: «For alle folke­slag» og «like til jor­dens ende» in­ne­bæ­rer at vi set­tes i be­ve­gel­se. Vi skal sende nye mi­sjo­næ­rer ut til mi­sjons­fel­te­ne. Og vi skal ta kon­takt med unåd­de folke­grup­per i våre nær­mil­jø. Og, sier han: «Se jeg er med dere alle dager …»

Når Jesu siste ord fra Kris­ti him­mel­farts­dag «spil­les», er det «hakk i plata». Vi har fak­tisk ikke noe valg.