Jeg har ikke noe å skjule

Hun beskylder meg for å manipulere med åndelige budskap og bibelord.

Jeg var på et møte iSannhetens Ord Bibelsenter i august 2015. I åpen forsamling ba lederskapet for en salveduk som skulle til en kvinne som ble nevnt ved fornavn. Mens vi ba, så jeg et bilde og fikk noen ord.

Dette skrev jeg ned (hadde tenkt å gjøre det anonymt, men eneste papir jeg hadde i veska var to slitte visittkort) og ga til mannen som skulle ta med salveduken til kona si.

Kvinnen (Lillian Frønæs, red. anm.) sendte meg en sms der hun opplevde ordene som en oppmuntring fra Gud. Vi utvekslet noen sms-er som var veldig varme og personlige, og jeg tilbød at vi kunne be sammen. Fram til da hadde hun bare vært på fornavn.

Da hun i den tredje sms-en oppgav etternavn og bosted, koblet jeg: jeg skjønte hvem hun var datter av. Men det er da ikke noe unormalt i kristne miljøer at man kan samtale og be sammen med folk som er i samme familie uten at den ene relasjonen berører den andre?

Hun beskylder meg for å manipulere med åndelige budskap og bibelord. Hvem som helst kan få lese hele dialogen mellom oss. Jeg har ikke noe å skjule. Jeg hadde ingen baktanker med det jeg gjorde, jeg ønsket kun å velsigne henne med en hilsen. Hun framstiller meg som en lakei for moren og at jeg bruker åndelige budskap til å manipulere.

At hun velger å tro noe annet enn det jeg selv sier er sant, kan jeg ikke gjøre noe med. Jeg hadde ikke tenkt noen form for oppfølging før det ble naturlig ut fra hennes respons å tilby at vi kunne be sammen. Jeg kjente en godhet for henne fordi jeg følte at hun virket ufri overfor sine ledere.

Derfor utfordret jeg henne på å ta vare på sin kristne frihet, og refererte til 1. Kor 7,23 og Gal 1,10-20. At hun opplever dette ekkelt og manipulerende og legger hele vår private sms-veksling fram for lederskapet, bekrefter for meg at hun ikke er fri.