Jeg er livets brød
Jesus er livets brød, og vi må gå til kilden hver dag, for det funker ikke å gjøre storhandel annenhver uke.
Hvis vi ikke spiser mat en dag da sier kroppen ifra. Men hvis du har prøvd å faste opplever du at sultfølelsen dabber av etter noen dager.
Jeg har fastet noen ganger. Og jeg synes de første to-tre dagene av en faste er de verste. Det er da magen roper etter mat. Det er utrolig hvor mye jeg tenker på mat og alt jeg skal spise når jeg ikke faster lenger.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Alt fra gode middager til havregryn med melk; alt høres bare fantastisk ut. Men når jeg begynner å spise igjen er det egentlig ikke så fryktelig spesielt med havregryn.
Noen ganger lurer jeg på om vi sulteforer ånden vår slik at den nesten slutter å si ifra at den lengter etter tid med Jesus?
Et godt kontrollspørsmål da kan være «Merker jeg i det hele tatt at jeg ikke har lest i Bibelen i dag?»
Jeg tror Gud kaller oss til å komme å få mat hver dag. Jeg tror kanskje det er derfor Han bare gav manna til Israelsfolket i ørkenen for en dag om gangen, (unntatt fredag kveld, da de fikk for to dager: fascinerende hvordan holdbarheten doblet seg den ene dagen) – for at de skulle få vanen av å måtte være avhengig av Gud hver dag.
Jesus er livets brød, og vi må gå til kilden hver dag, for det funker ikke å gjøre storhandel annenhver uke.
