ARIEL: Palestinske håndverkere arbeider med nye hus som er under bygging i Ariel i Samaria, en av de mest etablerte jødiske bosettingene. Siden etableringen i 1978 har Ariel, med sine drøyt 16.000 innbyggere, utviklet seg til en liten by. bildet ble tatt lørdag, kun timer før den planlagte slutten på byggestansen.

- Israel vil ikke godkjenne nye bosetninger

Forsker Hanne Eggen Røislien mener at Israel ikke vil akseptere nye jødiske bosetninger, men foreta en naturlig vekst i noen av de bestående.

- Jeg tror ikke at Israel kommer til å bygge nye bosetninger i tiden fremover, men vil godkjenne en naturlig vekst i enkelte av de største bosetningene. Flere av disse er å regne som byer hvor det trengs en renovasjon, sier Eggen Røislien til DagenMagazinet, i forbindelse med at fristen for byggestans blant bosetterne utgår i disse dager.

Forsket på bosetterne

Eggen Røislien er forsker på Institutt for forsvarsstudier (IFS), og deltok i helgen på et seminar i Kristiansand i regi av Med Israel for fred (MIFF).
Hun har i flere år gjennomført en omfattende forskning på bosetterbevegelsen, og baserer seg på personlige intervjuer. Hun har utgitt boken «Bosettere på hellig grunn. En reise blant jødiske nybyggere».
- Men vil verdenssamfunnet akseptere at Israel foretar en naturlig vekst i bosetninger?
- Jeg tror dette vil bygge på et kompromiss, for ingen er tjent med at verken israelerne eller palestinerne bryter ut av forhandlingene nå, for det står for mye prestisje på spill. Dessuten ønsker både den israelske befolkning og palestinerne en fredsavtale. Derfor skal det mye til at de klarer å bryte kontakten nå, svarer Hanne Eggen Røislien.

Over 500.000 bosettere

Hun opplyser at ifølge tall fra FN er det i dag omkring 290.000 jødiske bosettere på Vestbredden (Judea og Samaria) og 245.000 rundt Jerusalem.
- Det er interessant at utbyggingsplanene har blitt realisert, men samtidig synes jeg at antallet på over en halv million sier lite. Bosetterne er ingen enhetlig gruppe, selv om det ofte tenkes slik. Mange deltar aktivt i samfunnet og betaler skatt, mens andre ikke gjør det, forteller Eggen Røislien.
Hun legger til at det også er forskjell på hvor aktivt bosetterne ønsker å delta i det israelske samfunnet, og det ble også et stort skille i tilliten til staten etter utflyttingen fra Gaza i 2005.
- Men det er stadig flere yngre i tenårene som ønsker å delta i det israelske forsvaret, fordi de ser at deres hjem står i fare for å bli eliminert, påpeker hun.
- Vi kan få inntrykk av at bosetterne er den eneste hindring for å få fred i Midtøsten. Hva er din kommentar til det?
- Jeg går imot en slik forklaring, for dette er et veldig komplekst spørsmål i fredssprosessen. At det bare en en ting som gjenstår, tror jeg aldri noe på, svarer hun.

Tre hovedtyper

Forskeren hadde følgende tema for sitt foredrag under MIFF-seminaret: «Israels bosetninger mellom religion og realpolitikk». Hun pekte på at de jødiske bosetningene oppstod som en følge av seks-dagers-krigen i 1967, da Israel fikk tre ganger så stort territorium som før krigen.
- De første bosetningene ble etablert i 1967/68, og den første statlige støttede bosetning kom dagen etter at Yitzhak Rabin ble statsminister i 1974, sa Eggen Røislien.
Hun pekte på at det var tre hovedtyper av bosetninger: Drabantbyen, «klassikeren» - den nasjonale-religiøse og religiøse-sionistiske, foruten «fjelltopp-ungdommen - en ny generasjon som selv har vokst opp i området.
- Utviklingen blant bosetterne er at de blir mindre religiøse og mer motstandere mot palestinerne. Det har ikke vært etablert så mange nye bosetninger siden 1997, men befolkningsveksten var på 150 prosent, påpekte hun.