Indre samling, ytre vekst

Kristelig Folkepartis landsmøte samlet seg i helgen helhjertet om Knut Arild Hareide, Dagrun Eriksen og Bjørg Tysdal Moe. Ingen av dem fikk motkandidater, og dermed gikk også denne delen av landsmøtet som planlagt. Fredag kveld hadde et klart flertall gått inn for å endre partiets grunnregler slik at den såkalte bekjennelsesparagrafen i neste omgang kan bli erstattet. Nå gjenstår det å se hvor sterke protestene blir. Hareide fikk en god mediestart lørdag, med muntre innslag i både TV 2 og NRKs nyhetssendinger, og fikk blant annet demonstrert sin evne til selvironi. Slik drahjelp kan vise seg viktig for partiet. Nå begynner den politiske hverdagen hvor jobben er å overbevise både nye og gamle velgere om at KrF er det beste alternativet.
For dem som fulgte debatten fredag kveld, kom det ikke som noen overraskelse at partiet gir seg selv anledning til å ta bort bekjennelsesparagrafen. Denne prosessen er nå solid forankret i partiapparatet. Men det blir antakelig vanskeligere å overbevise de tradisjonelle velgerne om at det er klokt å ta bort paragrafen som har vært blant partiets fremste kjennetegn. Spørsmålet er da hvor mange tradisjonelle velgere som går andre steder, og hvor mange som fortsatt vil stemme KrF - om enn med noe mindre entusiasme. Tidligere partileder Kjell Magne Bondevik understreker overfor Dagen at han selv ikke ville vært positiv til endringen dersom den hadde svekket partiets kristne profil. Han mener den tydelige henvisningen til Bibelen vil berolige flere når de får sett nærmere på den foreslåtte paragrafen. Fylkesleder Kristian Helland i Hordaland KrF viste fredag til sin bakgrunn som bibelskolelærer da han omtalte den nye paragrafen som bærekraftig. Det skal bli spennende å se hvor stor sympatien med denne vurderingen er blant velgerne.
I løpet av de siste tiårene har kristentroen blitt mer individualisert og privatisert. Dermed er det ikke like entydig hva som ligger i en kristen bekjennelse. En teologisk undersøkelse blant årets landsmøtedelegater ville antakelig ha bekreftet dette. Dermed er det vanskeligere å forholde seg til Kristelig Folkeparti som en ensartet kristen stemme inn i politikkens verden. Dette problemet blir imidlertid ikke løst ved å ta bort bekjennelsesparagrafen. Det teologiske spriket blant KrFs velgere er like reelt. Knut Arild Hareides oppgave er dermed både å berolige dem som nå er urolige for partiets kristne profil, og samtidig presentere KrF som et alternativ også for dem som ikke er bekjennende kristne. Det kreves ikke spesielt avanserte analyseferdigheter for å se at det blir en krevende oppgave.
Ut fra den nyvalgte partilederens tale lørdag, ser det ut for at hans oppskrift er å følge anbefalingen fra både Kjell Magne Bondevik, Valgerd Svarstad Haugland, Einar Steensnæs og Hans Olav Tungesvik om å fremheve partiets sentrumsprofil. Hareide har åpenbart rett i at sentrumspolitikk slett ikke trenger å bety noen vegring mot å velge side. Sentrum representerer et politisk tyngepunkt i seg selv, selv om dette tyngepunktet for tiden er svakt. Spørsmålet blir nå om partiet har tålmodighet til å vente, tidvis i skyggenes dal, på periodene i rampelyset.

DAGEN