Ikke glem tenåringsfamilien

Det er ikke bare ungdommene som kjenner på press. Foreldre har også fått uoppnåelige standarder det forventes at vi innfrir.

Mange familier opplever å komme i skvis når barna blir til tenåringer. Det er press på mer tid, mer penger og mer muskler. Dagens generasjon ungdommer har utfordringer som foreldrene ikke selv har kjent på, og slik kan mangel på forståelse resultere i konflikter som tærer på familiene.

Familiepolitikken må ikke glemme tenåringene og deres foreldre. Ungdommer i dag kjenner på et jag etter å prestere på skolen og på fritiden. Fritidsaktivitetene blir dyrere etter hvert som famlende barn blir dyktige ungdommer. Det er et press på å ha det nyeste, kuleste, fineste. Det er et press på utseende, kropp og klær.

Andelen ungdommer som sliter psykisk, og etter hvert opplever å ikke mestre skole og jobb, øker. Men det er ikke bare ungdommene som kjenner på press. Foreldre har også fått uoppnåelige standarder det forventes at vi innfrir.

Vi behøver en samfunnsdebatt hvor foreldre sier hva de synes er vanskeligst med tenåringsoppdragelse. Hvor går grensene mellom å holde tilbake og slippe fri? Jeg er mamma til tre ungdommer. I tillegg til å være i full jobb og ha et politisk verv, ønsker jeg å være tilstede for ungdommene mine.

Men i motsetning til tidligere, er de ofte borte når jeg kommer hjem. Hvordan skal vi nå inn til våre ungdommer, og hvordan skal vi trenge gjennom den ofte tykke sosiale-medier-muren som de sosialiserer seg bak?

På Island har foreldre gått sammen for å sette grenser for ungdommer, og involvert seg sterkt i ungdommenes liv. Det har ført til sterkere relasjoner i familiene og tenåringenes rusbruk har stupt.

Disse erfaringene kan vi med fordel overføre til Norge. Unge trenger gode grenser for å utforske en verden som stadig blir større, og frihet til å gjøre egne erfaringer. Det betyr av voksne må involvere seg i større grad, og at voksne må ansvarliggjøre hverandre.

Vi trenger en politikk som demper presset på prestasjoner og fasade. Vi trenger mer tid til praten rundt kjøkkenbordet, fleksible løsninger for foreldre som må stille opp for ungdommen sin en periode, og for nettverk oss tenåringsforeldre mellom. Kanskje burde helsestasjon for ungdom også innebære en helsestasjon for ungdomsforeldre?

KrF har fått gjennomslag for en rekordsatsning på skolehelsetjenesten, som er kjempeviktig for ungdommene våre. Jeg savner en «foreldrehelsetjeneste» i tillegg.