Selv om endel kirkesamfunn opplever fallende kirkesøkning er ikke bildet nødvendigvis så entydig som ivrige sekularister håper og konservative kristne frykter, mener Dagens lederskribent. Foto: Adobe Stock

Ikke bare forfall i kristenheten

Noen er veldig opptatt av å fremstille det som om kristendommen er i ferd med å gå under. De kan med fordel merke seg forfatteren Mark Twains bevingede ord: «Ryktet om min død er betydelig overdrevet».

«Den overdrevne kollapsen i amerikansk kristendom» er tittelen på en kommentar av kommentator Ross Douthat i New York Times som sto på trykk i forrige uke. Bakgrunnen er nye tall som tyder på at sekulariseringen av USA fortsetter i et rekordtempo.

Vi har skrevet om disse trendene flere ganger tidligere. De avtar ikke. Andelen amerikanere som beskriver seg som kristne, har falt til 65 prosent, ifølge ferske tall fra Pew Research Center. For ti år siden var andelen 77 prosent.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

I samme periode har andelen som beskriver sin religiøse identitet som ateistisk, agnostisk eller «ikke noe spesielt» vokst fra 17 prosent til 26 prosent. Tendensene gjelder både protestantismen og katolisismen. Og mens de som gikk til gudstjeneste minst en gang i måneden utgjorde 52 prosent i 2009, sier nå 45 prosent det samme.

Tall er ikke tull. Det vi teller, forteller oss ofte mye. Samtidig er det viktig å være klar over at hele sannheten ikke er fortalt bare vi er forelagt et solid statistisk tallmateriale.

Nevnte Douthat understreker at forestillingene om en svekkelse av amerikansk kristendom bygger på virkelige utviklingstrekk. Samtidig maner han til å være varsom med fortolkningen. Bildet er ikke nødvendigvis så entydig som ivrige sekularister håper og konservative kristne frykter.

Tre faktorer kan underbygge dette, ifølge den verdikonservative katolikken Douthat.

Den første er at lunken kristendom ser ut til å minke raskere enn mer intenst trosliv. Dette kommer særlig til uttrykk ved at det er de tradisjonelle protestantiske kirkesamfunnene - som lutherske, metodistiske og presbyterianske - som mister klart flest medlemmer. Evangelikale menigheter står seg langt bedre.

Den andre faktoren er at tilbakegangen kan se ut til å være mer knyttet til generasjonen som ble født rett etter krigen, «babyboomerne» som de som er født på 1980- og 1990-tallet, «generasjon x».

Det er den siste gruppen som særlig er blitt gjenstand for bekymring fra kirkelig hold, men det er tegn som tyder på at frafallet blant unge voksne som har en kirkelig tilknytning, er forholdsvis mindre enn det var i den foregående generasjonen.

Den tredje faktoren er at det er gode grunner til å si at katolske institusjoner står overfor en større krise enn protestantiske. Douthat påpeker at kristendommens framtid i USA i særlig grad er avhengig av hvordan katolisismen kommer seg gjennom overgrepsskandaler, indre teologiske spenninger og betydelig fall i oppslutning om gudstjenester.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Redaktøren for nettstedet getreligion.org, Terry Mattingly, har oppsummert utviklingen i amerikansk kristenliv med at «sentrum forsvinner». Den vage og lavmælte kirkeligheten har fått trangere kår. Det henger nok sammen med den politiske og kulturelle polariseringen i USA, men viser også at mennesker i en mer pluralistisk kultur må ta mer stilling.

Noen er da veldig opptatt av å fremstille det som om kristendommen er i ferd med å gå under. Det kan også bekymrede kristne kommer til å tenke. Men de kan med fordel merke seg forfatteren Mark Twains bevingede ord: «Ryktet om min død er betydelig overdrevet».