Idrettsfest med bismak

De norske fotballjentene har allerede kommet godt i gang med sommerlekene. Men det er i dag det egentlige OL-startskuddet smeller når åpningsseremonien går av stabelen i Beijing. Vi gleder oss til idrettsfesten. Men for oss blir dette likevel en olympiade med kraftig bismak. Den arrangeres på helt feil sted. Og den skaper ikke mindre, men mer undertrykkelse i verdens mest folkerike land.

Vi er blant dem som mener at idrett er viktig. Sport er en av de mest sentrale bestanddelene i det som utgjør vår tids populærkultur. Derfor er idretten viktig også ut fra et kristent perspektiv. Dersom kristne skal ha innflytelse på de omgivelsene Gud har satt en inn i, må man påvirke også idretten.

Vi gleder oss over alle de kristne utøverne som bruker sin sport som en plattform for å nå ut med evangeliet. Her har vi mange gode eksempler blant de som i dag skal marsjere inn på den olympiske stadion i Beijing. Noen av dem har vi presentert tidligere her i DagenMagazinet.

De kinesiske myndighetene har forbudt all evangelisering under OL. Det er et forbud som det selvfølgelig er all mulig grunn til å bryte. Men de kommunistiske makthaverne stiller med en hær av sivil- og uniformskledde politimenn for å håndheve det de har bestemt. Det er derfor grunn til å tro at vi denne gangen ikke vil få oppleve samme type omfattende gateevangelisering som har blitt drevet under de siste olympiadene.

Men utøverne kan myndighetene ikke stoppe. Derfor ligger mye av ansvaret for å gi videre det kristne vitnesbyrdet fra OL denne gangen nettopp på dem.

Avgjørelsen om å tildele Kina sommerlekene var sterkt omstridt allerede da den ble tatt på kongressen til den Internasjonale olympiske komite (IOC) i juli 2001. Det var ikke bare med lett hjerte man gav olympiaden til en diktaturstat som kun et drøyt tiår tidligere hadde knust den kinesiske demokratibevegelsen ved bokstavlig talt å rulle sine stridsvogner over den.

Massakren på Den himmelske freds plass i juni 1989 er en av mange punkter på listen over folkemord som det kinesiske kommunistpartiet har påført sin egen befolkning. Og mange av de som beordret og utførte blodbadet i sentrum av OL-byen sitter fortsatt trygt i sine maktposisjoner. Noen av dem befinner seg sågar på ærestribunen mens idrettsutøverne marsjerer forbi i dag.

Men flertallet i IOC hevdet at det å gi Kina et OL, ville styrke demokratibestrebelsene i landet og lette situasjonen for de som forfølges på grunn av sin tro eller sine meninger.

På denne olympiske åpningsdagen vet vi imidlertid at resultatet har blitt det motsatte. Lekene gjør mer skade enn nytte for landets millioner av undertrykte.

Frykten for demonstrasjoner og uro har lokket frem det verste i de kinesiske myndighetene. De har brukt tiden frem mot OL-festen til å styrke jerngrepet rundt alle former for opposisjon i landet.

Vi har sett det ikke minst i Tibet. Og denne uken kommer vi også til å få se det i Beijing.