I Kristus
La oss være barnlige, så vi husker. Skal du kunne løpe, rope og leke – eller hva du som voksen trenger, behøver du fremdeles et sted å gjemme deg.
Da vi var barn var det så mange steder å gjemme seg. Jeg tenker ikke på å vondt gjemme seg, men da det var fint. Husker du det? I et slott av sofaputer og tepper, eller midt i bærbuskene, eller innerst på et fang. Sitte sammenkrøpet, være omgitt på alle kanter, og kikke ut med bare ett øye.
Barn trenger å gjemme seg slik, for at de skal kunne løpe, rope og leke. De to sidene henger sammen, det er det lett å se på et barn som har det godt. Ikke glem den følelsen, hvis den var god. Og tenk at den var din rett, om den manglet.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Allerede i Det Gamle Testamentet snakkes det om at vi kan gjemme oss i Gud. Se etter i Salme 27 og 32. Men enda mer gjelder det i Det Nye Testamentet. «I Kristus,» står det mange ganger. Det er ikke bare en fin teologisk formulering, men veldig konkret.
La oss være barnlige, så vi husker. Skal du kunne løpe, rope og leke – eller hva du som voksen trenger, behøver du fremdeles et sted å gjemme deg. Hele tiden, egentlig. Det er faktisk eneste måten å være kristen.
Å være «i Kristus» er å være omgitt av hans rettferdighet på alle kanter. Da sitter du i den Høyestes ly, beskyttet fra Guds dom, fra nådeløse omstendigheter, og fra deg selv. Du har tatt bolig i Ham som gjør deg sterk og levende.
