– I Guds nærvær uten å skulle tenke så mye

Esther Rolfsen er leirsjef på metodistenes sommerfest. Hun forteller om årets stevne og sitt sterkeste minne derfra.

Hva særpreger dette stevnet?

– Dette stevnet er for alle generasjoner, sånn er det kanskje for mange, men det er en skikkelig glede og god stemning. Et opplegg for de aller minste og de eldre. Her er det utfordrende forkynnelse og levende lovsang.

Hvorfor velger du å være med akkurat her?

– Det er ulike menigheter som blir utfordret til å ta ansvar for stevnet i ulike år. Menigheten i Larvik ble utfordret til en treårsperiode, dette er vårt tredje år. Grunnen til at jeg velger å være med her er fordi sommerfesten er et viktig samlingspunkt på tvers av geografi. Det er så flott å oppleve å være mange. Vi er gjerne litt små menigheter rundt forbi, så det er godt for oss med felleskap. Man kan få ny inspirasjon, tenke annerledes, høre andre vitnesbyrd og samles til bønn. Det er trosstyrkende, men også støttende synes jeg.

LES: Det er vekkelsestilstander i Europa

Når var du her første gang?

– Det må være 18 år siden jeg var her for første gang. Den gangen var jeg her som leder som barn under skolealder. Stevnet har utviklet seg med tiden. Jeg har vært her som barneleder, ungdomsleder, lovsanger og vanlig deltager. Når du har hatt ulike roller får du ulike inntrykk fra stevnet. Siden det er forskjellige menigheter som driver stevnet, bringer det et ulikt preg og sunn variasjon fra år til år.

Hvilke forventinger har du til forkynnelsen?

– Vårt tema i år er å gjøre disipler som kan forandre verden. Dette er et fokusområde for kirken vår nasjonalt og internasjonalt. Det handler om å være disipler som kan gå videre å gjøre andre til disipler. Ved å være utrustende å gripe muligheten til å finne flere disipler ligger muligheten til å forandre verden. Jeg synes det er noe flott og kraftfult i det å ha mulighet til å påvirke med det, i tillegg til at vi får lære Kristus å kjenne.

LES: Historiefortelleren

Hvordan vil du beskrive sangen og musikken?

– Det er levende lovsang med band og friske sanger. Noen ganger handler lovsangen mest om å opphøye Gud, og andre ganger handler det mer om overgivelse. Man vil innvie seg selv for Gud og hans mening med livet vårt. For meg er lovsang en måte å utrykke min takk til Gud på. Man kan være tilstede i hans nærvær uten og alltid skulle tenke så mye.

Hvordan legger dere til rette for at folk skal bli kjent med hverandre?

– Vi har et sosialt samlingspunkt etter hvert møte. Et kafételt folk kan samles i. Det er en utfordring å inkludere alle fordi det ofte er så kjekt å hilse på noen du kjenner igjen fra tidligere i år, da er det lett for at de som er helt nye føler seg utenfor. Vi er bevisst på det, og håper at alle skal føle seg inkludert.

Hva er ditt sterkeste minne fra tidligere stevner?

– Et sterkt minne jeg har, går langt tilbake til da jeg som ungdom var med i et lovssangsteam her. Det var sterkt for meg åndelig at jeg som ung fikk den tilliten. Det at jeg kunne brukes i tjeneste var veldig stort. Jeg utviklet meg og jeg fikk være en del av teamet uten at jeg kjente noen av de andre så godt, vi hadde noe til felles selv om vi ikke kjente hverandre fra før.

Hva betyr det som skjer på stevnet for deg ellers i året?

– Det er en opptur. Det gir litt ladede batterier. Det er ikke alltid jeg får med meg forkynnelsen når jeg står i tjeneste hjemme. Her har jeg ansvar, men her får jeg samtidig være tilstede og kan koble meg inn på Gud og forbedre tankene og arbeidsåret som ligger foran.