Hvorfor du aldri skal ha menneskefrykt og overdreven respekt for noen.
«Menneskefrykt (charadah) fører i snare, men den som setter sin lit til Herren blir berget (sagab)». Salomos ordspråk 29,25
«Menneskefrykt» er et uttrykk vi kjenner fra bibelen i 1930 oversettelsen, i Salomos ordspråk, i det vi kaller visdomslitteraturen.
Når vi bruker ordet frykt i norsk språk; - jeg frykter at, - frykt kom over oss alle, - det var det vi fryktet, osv, så er betydningen oftest knyttet til bekymring eller angst, redsler, alltid en negativ forventning.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
På hebraisk har begrepet «frykt» flere betydninger, og mange ulike ord betyr «frykt». For å forstå et bibelvers som inneholder «frykt», må en derfor kjenne grunnteksten.
I Norge bruker vi altså ordet «frykt» i konsekvent negativ kontekst. Norsk språk får derfor et forklaringsproblem, - et problem med å forstå et utrykk som «frykt Gud», eller «Gudsfrykt». Hvorfor skulle vi frykte Gud?
Min erfaring og teologisk forståelse, sier meg at hebraiske språk avslører hemmeligheter, som gjør bibellesingen mye mer rik og mangfoldig.
Jeg bruker her i denne artikkelen overskriften - «menneskefrykt». Hvordan tolke «menneskefrykt», grammatikalsk? Her er to alternativ:
1) En generell iboende (genetisk) frykt og angst som mennesker har.
2) Frykt for mennesker (i særdeleshet)
La oss gå til den hebraiske grunnteksten, og jeg henviser her til James Strongs, concordance of the bibel: Ordspråkene 29.25 -”Menneskefrykt”
«2730- Charadaw» betyr: menneskefrykt, angst, å haste, redd, forsiktig, engstelig, ukomfortabel, skjelvende, trengt.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Så til siste del av Salomos ordspråk 29,25: «Berget,reddet»
«7682- sagab» betyr: berget, eng.lofty = høy på seg selv, trygg, sikker, sterk, oppløftet, excellent, satt på et høyt sted
Nå ser vi tydeligere polariteten i begrepene menneskefrykt og frelse (berget). Angsten og frykten i menneske binder opp og setter oss i fangenskap. Den som bli berget derimot, blir oppløftet og satt høyt, han er trygg og i frihet. Frihet kontra fangenskap.
Salomo vil fram til at mennesket, slik mennesket er i seg selv, kan ledes i fangenskap, pga frykten i oss, eller som oversatt i 1930, «menneskefrykt». På meg virker det derfor som 1930 oversettelsen ikke treffer helt, pga at den prøver å få tyngdepunktet i uttrykket over på «frykt for mennesker». Den korrekte oversettelsen burde være «menneskets frykt fører i snare»
Teksten peker på den iboende, genetiske frykten, angsten i oss mennesker. Vi mennesker har altså en «egenskap» som heter «frykt». Da kan vi forsterke teksten slik a det blir: «Mennesket har en iboende genetisk egenskap som heter frykt, og den vikler oss inn i en snare».
Det interessante er at blant hundrevis av vers hvor utrykket «frykt» er brukt, er dette ordet «Charadaw» - «menneskefrykt», brukt bare et par steder. Menneskefrykt er derfor ikke det samme som «frykt» i andre bibelvers.
Det vanligste hebraiske ordet for «frykt» er; «3372- yare»
«Frykt ikke» Yare - står det mange ganger i bibelen. På hebraisk er det Dette utrykket har en annen gresk oversettelse som betyr -eng. revere, = aktverdig, respekt, ærefrykt, redd for noen, beundre noen, jmf.: «frykt ikke for mennesker, men frykt Gud».
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det er i denne konteksten vi bruker ordet «Gudsfrykt» - vi respekter, akter på, beundrer. Revere på engelsk.
Da forstår vi samtidig, at vi ikke skal beundre/respektere/stole på mennesker (i sin ufullkommenhet) Vi skal ikke være redd mennesker, eller ha ærefrykt for mennesker.
Men alt dette som er nevnt her ovenfor, skal vi ha for Gud. Han skal vi beundre, ære, beundre, og sette vår tillit til. Hebraiskteksten er forklarende.
Den hebraiske meningen «yare», er altså i retning av respekt, nødvendig uro, ærefrykt.
Igjen, - Ikke ha “yare” for mennesker, beundre ikke mennesker , sett dem ikke på pidestaller, dyrk dem ikke. Mennesker er som støvet på jorden, som gress som visner og falmer. Elsket av Gud, ja, men skal ikke opphøyes av mennesker. Guds tanke er: du skal ikke ha andre guder enn meg. Det finnes ingen visdom eller orakler. Gud er vår visdom og vår sannhet. Sannhet setter oss i frihet og opphøyer oss. «Hver den som Sønnen får frigjort, han blir virkelig fri» (Joh.8.36)
