Hvorfor bli i Den norske kirke?

Flere vil melde seg inn og støtte økonomisk en menighet hvor de finner frivillige arbeidere og ansatte med visjoner og engasjement som de har tro for!

Deltagerne på årets Kirkemøte må ta stilling til spørsmålet om liturgi for inngåelse av ekteskap og forbønn for borgerlig inngått ekteskap mellom likekjønnede.

Bispemøtet har enstemmig foreslått et vedtak som innebærer innføring av liturgi for inngåelse av likekjønnet ekteskap og forbønn for borgerlig inngått ekteskap mellom likekjønnede.

Alle kirkens medlemmer kan få dette tilbudet i sin lokale menighet. Prester eller andre kirkelig ansatte med et annet syn på hva Skriften sier skal ha rett til å si nei til å medvirke.

Begge fløyer har strukket seg langt for å beholde kirken samlet, og det smaker litt Ole Brumm. Men spørsmålet den kloke bjørnen fikk var om han ville foretrekke melk eller honning til frokostbrødet.

Svaret var «Ja takk, begge deler, men det er ikke så nøye med brødet!» Men for mange av oss handler det ikke om valg mellom honning og melk!

Også blant Åpen folkekirkes medlemmer er det tydelig at en del ikke ønsker at det skal være lovlig å bruke den gamle liturgien for inngåelse av ekteskap.

Til nå har presten alltid måttet ha med ordene om mann og kvinne fra 1 Mos 1,27 – 28a. Og Jesu ord som bekrefter og utdyper hvordan dette er å forstå i en verden med utroskap og skilsmisser. Til slutt siteres Jesu ord: «Det som Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille» Mt 19,4-6. Uansett hvilke bibelord som kuttes ut eller tas inn i et fellesritual vil tilhørerne høre: «Det vi har sammenføyet, vil Gud velsigne».

Hvor viktig blir Kirkemøtets vedtak? Jeg var medlem av Oslo Bispedømmeråd da vi 22 juni 2000 med 4 mot 3 stemmer vedtok å tilsette Jens Torstein Olsen som kapellan i Majorstuen menighet. Tilsettingen var i strid med et klart kirkemøtevedtak i november året før. Men juridisk var vedtaket lovlig.

Kirkeminister Trond Giske og Aftenpostens redaktør var begeistret. Senere vedtak i kirkemøtet om forbønn uten liturgikarakter ble tøyd eller sabotert mer enn én gang. Om biskopenes forslag blir vedtatt av kirkemøtet denne gang er det i overkant optimistisk å tro at det vil bli respektert.

Vi har religionsfrihet, og kan melde oss ut av Den norske kirke. Likevel har de fleste av oss valgt å bli stående. Jeg innrømmer gjerne at kjærligheten til min barndoms kirke og fellesskapet i menigheten er hovedgrunnen. Men det blir stadig vanskeligere fordi liturgi er lære.

Den nye læren om ekteskapet vil bli forkynt i konfirmasjonsundervisning og voksenopplæring. Oslo Bispedømmeråd vedtok med stort flertall 11. mars «å oppfordre menigheter i bispedømmet til å engasjere seg og synliggjøre Den norske kirkes tilstedeværelse under årets Oslo Pride». Arrangøren , LLH OA, opplyser at arrangementets mål blant annet er å «utfordre og endre normer og holdninger knyttet til kjønn, kjønnsidentitet og seksualitet»

Men hva er alternativene?

Bibelen gir ikke noe holdepunkt for «privat» tro uten menighetsfellesskap. Problemet er at hvert eneste kirkesamfunn i verden er utsatt for presset om å tilpasse seg en vestlig preget sekulær kultur.

Til og med Den katolske kirke og De ortodokse kirker har pressgrupper som kjemper offentlig for en ny lære om ekteskapet. Alle frikirker i landet, om de kaller seg lutherske eller ikke, må ta et valg. Sjansen er stor for at den nye kirken du velger følger folkereligionen etter hvert.

Det er heller ikke sikkert at det er mer ubibelsk lære i kirken i dag enn for 200 år siden. I boken «Miraklenes År 1814» skildrer Karsten Alnes dette (s.205) Hans Nielsen Hauge ble forfulgt fordi hans budskap rev tusenvis av mennesker ut av den religiøse likegyldigheten. Misjonsbevegelsene som har røtter i denne vekkelsen har for det meste blitt stående i kirken. Derfor møter vi i dag mye god bibelsk forkynnelse og undervisning i Den norske kirke.

Det er lett å forstå kristne som lar kirkemedlemskapet være en ren formalitet og finner sitt åndelige felleskap og frivillig diakonal innsats annensteds. Noen er sikkert glade. Men vi opplever også at ledere som forkynner den nye læren om ekteskapet eller kutter ut «den lille bibel» i begravelsesritualet, ser med sorg på at trofaste slitere forlater skuta.

Etter Den katolske kirke og Den ortodokse kirke er Den anglikanske kirke med ca. 85 millioner medlemmer den største kirkefamilie, hvor biskoper har en ledende rolle. Som bosatt i England i flere år ble viaktive i en lokalmenighet som nå blomstrer som aldri før.

Også i Church of England finnes det erkebiskoper, prester og lekfolk som kjemper for at kirken skal endre læren om ekteskapet, går inn for aktiv dødshjelp og andre kontroversielle endringer.

England, Wales og Scotland innførte likekjønnet borgerlig ekteskap i 2013/2014. Erkebiskoper som er medlemmer av overhuset debatterer offentlig mot hverandre der. Men kirkens Synodemøte har hittil avvist å la seg styre av folkemening eller politiske flertall.

Viktigere er det at den lokale menighet har stor frihet. Som hos oss er du medlem i den menighet hvor du bor. Men i tillegg kan enhver som er døpt og er over 16 år bli registrert medlem med stemmerett og valgbar til tillitsverv etter å ha gått på gudstjenester i et halvt års tid eller mer. Men du trenger ikke være bosatt i menigheten!

En av grunnene til at vi ble aktive der var at menigheten profilerte seg som evangelikal og folkelig. Ingen spurte om vi kom fra en luthersk kirke eller en pinsemenighet. Ingen medlemsavgift, men alle forsto at enhver som kom inn i det offisielle medlemsregisteret ville bli utfordret til givertjeneste og frivillig innsats etter evne.

Dersom Den norske kirke lar menighetene få en lignende frihet tror jeg flere vil bli oppmuntret til å bli stående i kirken. Menigheten kunne få større innflytelse på veivalg, ansettelser og teologisk profilering. Flere vil melde seg inn og støtte økonomisk en menighet hvor de finner frivillige arbeidere og ansatte med visjoner og engasjement som de har tro for!

Jeg kan høre hundre innvendinger: tekniske, åndelige, geografiske, frykt for usunn konkurranse om mennesker og ressurser og så videre. Bak det hele ligger frykten for pengene.

Men på sikt vil også Den norske kirke tjene på uanmeldt dopingkontroll.