«Hvor møll og mark ødelegger»

Gårsdagens prekentekst i kirkeåret taler med profetisk klarhet rett inn i vår tid.

Den er så tydelig og utfordrende at det kan virke fristende å vri seg unna.

«Dere skal ikke samle skatter på jorden», leser vi i Matteusevangeliets sjekke kapittel. Snarere blir vi formant til å samle oss skatter i himmelen, «For der skatten din er, vil også hjertet ditt være».

Bibelens veiledning om forvaltning av materielle goder er mer omfattende og direkte enn det som gjenspeiles i det meste av forkynnelsen i vår tid, og i den kirkelige debatten. For den saks skyld også i de kristne avisenes debattspalter.

Og prekentekstens advarsel er særlig aktuell i et velstandssamfunn som det norske i våre dager: «Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon.»

Teksten lærer oss ikke at det er galt verken å ha eller å bruke penger. Men den minner oss om ikke å la pengene bli vår herre. Grunnleggende er det selve det første bud som ligger bak, fordi ingen ting skulle komme i veien for vår tillit til Gud. Penger kan stå i det godes tjeneste, men de kan også bli et forsøk på å gjøre seg uavhengig av Gud.

Med dette som bakteppe blir vi utfordret til å sette vår lit til Ham som er herre over himmel og jord, til Ham som har skapt tiden og verden, til Ham som er vår frelse.

Dette skulle ikke bare være noe vi hører om i andakter og prekener, men noe vi stadig blir minnet om. Ikke minst i vår sekulariserte virkelighet, hvor vi har så mye at vi lett mister det evige av syne.

Derfor er det all grunn til å fremsnakke både forkynnelse, kristent fellesskap og kristen litteratur. Fordi troen trenger næring, og fordi vi så lett kan bli revet med av alle de strømningene som trekker oss bort fra tilliten til Gud.

I Kristen-Norge er sommeren fortsatt høysesong for stevner, konferanser og festivaler. I realiteten er det en folkebevegelse av et betydelig format som samles rundt i landet i løpet av skolens sommerferie.

Og i en tid hvor vi ofte snakker om avskalling og frafall, er det oppløftende at mange kristne møtepunkt fremdeles har et bredt nedslagsfelt.

Denne sommeren harDet norske misjonsselskap avholdt generalforsamling, tusener av unge mennesker har fått høre evangeliet forkynt påSkjærgårds, tusener av både unge og litt eldre har vært påOase, og i forrige uke var også noen tusen ungdommer samlet tilUL i Kongeparken.

Og da har vi bare nevnt noen ytterst få av de mange arrangementene som også i år har hjulpet oss til å løfte blikket forbi det vi umiddelbart ser rundt oss.

Vi skal ikke her foreta noen generell vurdering av den forkynnelsen som har funnet sted, men bare understreke hvor verdifullt det er med tilførsel av åndelig mat for å sikre at Mammon ikke får overta Guds plass i livene våre.

Når sommerferien for mange nå enten er over eller nærmer seg slutten, gjør vi derfor klokt i å tenke gjennom hvor hjertet vårt er. Vi må ikke tro at dette er luftig snakk, men tvert imot gå inn i tematikken med det største alvor.

Det er når Gud får være Gud at kirken kan finne sin rette plass i verden og slik bidra til at evangeliet kan nå flere.