Hvem skal vi be for?
Det er når krisene oppstår at det viser seg hvem som virkelig er våre venner.
«Jeg ber for dem. Jeg ber ikke for verden, men for dem som du har gitt meg, for de er dine.» (Joh 17,9) I mange år har jeg bedt for mennesker med utgangspunkt i mitt relasjonsnettverk.
De nærmeste relasjonene er avgjørende også for vårt eget liv. For livet er definert relasjonelt, ingen av oss overlever i et vakuum. Det er når krisene oppstår at det viser seg hvem som virkelig er våre venner.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Jesus hadde også et nettverk - familie og venner. Etter at han fylte 30 år og begynte sin offentlige tjeneste, flyttet han til fiskelandsbyen Kapernaum. Her kalte Jesus sammen unge etterfølgere, hengivne menn og noen kvinner som fulgte ham i tykt og tynt.
Den siste kvelden før korsfestelsen brukte Jesus sammen med de tolv. Jesus er ikke lenger fokusert på alle de unådde landsbyene i Israel. Han hadde allerede besøkt disse, avlevert og bekreftet budskapet.
Nå var han opptatt av de nærmeste. Kjernen han hadde investert i satt sammen med ham rundt bordet. Crescendo i Jesu tale til disiplene kommer i kapittel 17.
Her avslører han sitt hjerte og det al- ler mest intime i sitt forhold til Faderen. Han ber inderlig for sine egne og for alle de andre som vil komme til tro på grunn av deres vitnesbyrd - at de alle må være ett.
Som kristne bør vi innrette oss slik i våre nettverk at vi blir et direkte svar på Jesu bønn. Etter hans oppstandelse var de alle samlet. 500 så ham i live på samme dag, 120 venner og familie ventet enhetlig i bønn på oppfyllelsen av Jesu løfte om Den hellige ånd.
Dagen
