Hva sier bibelen om manifestasjoner?

Fall i bakken, rykninger, visjoner, latter, skjelving og andre manifestasjoner kan gjøre de fleste av oss skeptiske, men finnes det gode nok grunner til å karakterisere alle slike fenomener som ubibelske?

Gjennom hele bibelen ser vi at når Guds nærvær, herlighet og kraft manifesterer seg, så utløser det ofte en reaksjon i det naturlige. Enten jorden skjelver (Apg 4,31), mennesker rister (Dan 10,10), eller det er prester som ikke klarer å stå på beina i Guds nærvær (2. Krøn 5,14).

Selv om Gud alltid er nær finnes det likevel forskjellige grader av Guds nærvær.

Gud er den som holder alt liv på jorda oppe, og i den forstand er Han nær alle mennesker hele tiden (Kol 1,17). Vi leser også at der to eller tre er samlet i Jesu navn er Guds nærvær til stede på en helt spesiell måte (Matt 18,20).

Og når vi blar i det nye testamentet er det ikke vanskelig å forstå at Guds nærvær på generell basis kan skape noe som er mulig å observere, kjenne eller erfare (Apg 2,2-4; 2,12-13; 4,31; 16,25-26).

Du har kanskje hørt det før. Spørsmålet om noe er:

Bibelsk (etter boka).

Ikke-bibelsk (ikke spesifikt nevnt i bibelen, men likevel bibelsk).

Ubibelsk (kan ikke gjenkjennes i Skriften).

Spørsmålet om manifestasjoner, havner kanskje på noen områder i kategorien ikke-bibelsk. En kategori som blant annet inneholder (det lite omtalte) spørsmålet om det er greit å tilbe med el-gitar selv om vi ikke finner dette instrumentet i bibelen. Eller om vi skal synge «Navnet Jesus» eller «Kom Hellige Ånd fra det høye» under nattverden.

Et annet eksempel på noe som kan være «ikke-bibelsk» (men likevel bibelsk) er dette med menneskelige og fysiske reaksjoner på Guds nærvær. Vi vet det at selvkontroll er en av Åndens frukter (Gal 5,23). Likevel kan Den Hellige Ånd gjennom sitt nærvær trykke på noen knapper i oss som gjør at vi gråter, ler eller lignende.

Vi kan selvfølgelig poengtere at det å gråte ikke er en av Åndens frukter, og latter setter ikke nødvendigvis i gang en helbredelsesprosess i oss, men grunnen til at mange er skeptiske til manifestasjoner er delvis på bakgrunn av at djevelens alternative kopier kan se ganske så likt ut som den ekte varen. Pluss at det vi ikke forstår ofte har en tendens til å skremme oss.

Etter mitt syn er det uklokt å avvise det vi ikke forstår. Ingen kaster de ekte pengesedlene sine i søpla bare fordi det også finnes falske sedler i omløp. Du har nok helt rett i at noen velger å le, falle i gulvet eller lignende uten at Den Hellige Ånd er i aksjon. Det kan til og med være at demoner manifesterer på et møte fordi de ikke tåler navnet Jesus, men det betyr på ingen måte at alt som ser ut som manifestasjoner er et resultat av suggesjon, menneskelig dumskap eller demonisk påvirkning.

I 2 Mosebok 7 kastet Aron staven sin ned foran farao og den ble til en slange. Farao tilkalte trollmennene og magikerne sine. Og dersom vi ser bort fra at Arons stav slukte alle de andre stavene, så gjorde magikerne nøyaktig det samme som Aron gjorde.

Om dette hadde skjedd i dag ville vi mest sannsynlig beskyldt både Moses og Aron for å drive med okkultisme.

Det er Ingen tvil om hvem som var sterkest, men det er likevel et faktum at «magikerne» kunne kopiere en del av de samme tingene som Moses og Aron gjorde. På samme måte kan du alltids finne både et falskt og et ekte uttrykk for Åndens manifestasjoner.

Dersom du er uenig med meg og avviser alt som har med manifestasjoner å gjøre, så kan det være fordi vi har litt forskjellige syn på bibelen. De færreste er vel uenige i at Gud kan

bruke både det ene og det andre. Han er jo tross alt Gud. Men kan en manifestasjon eller et tegn som ikke står helt spesifikt nevnt i bibelen likevel være etter boka?

Hvordan skal vi forholde oss til Bibelen?

«Gud går aldri mot sitt Ord, men Han har ikke noe problem med å gå imot din forståelse av det.» – Bill Johnson

Skriften er den autoriteten vi legger til grunn for å avgjøre ethvert spørsmål. Dersom vi nedgraderer viktigheten av Guds Ord beveger vi oss ut på dypt vann. Men hva er bibelen? Er det en regelbok hvor vi finner alle de rette svarene?

Bibelen er sjokkerende nok ikke perfekt med tanke på å skulle være en bok som gir oss svaret på absolutt alt. For eksempel er ikke bibelen boken å gå til for å lære fakta om astronomi, botanikk eller biologi, fagemner som går inn under en helt annen litterær sjanger.

Bibelen som helhet er ikke Guds dikterte ord (bortsett fra unntak som «så sier Herren» avsnitt, steintavlene i 2. Mos 34,1; Åp 19,9 osv). Sannheten er at det er Jesus som er Ordet. Ja, bibelen er Den hellige skrift som er gitt til oss av Gud, men den er skrevet av mennesker og må forstås ut fra den historiske konteksten og den aktuelle forfatters synsvinkel. Det er både hundre prosent menneskelige ord og hundre prosent Guds innåndede Ord i form av at hele Skriften, «hver bok,» er innblåst av Gud.

Det er forskjell på det å tenke at en hel bok er diktert av Gud, slik muslimer ser på koranen, og at Skriften er innåndet av Gud, som vi kan lese i 2. Tim 3,16.

Bibelen er heller ikke en bok som kun er skrevet til deg personlig. Den ble ikke skrevet i går, men er gitt til et større fellesskap, Guds kirke, som skal forvalte og fortolke den.

Misforstå meg rett. Bibelen er vår rettesnor i alt, men vi må altså hele tiden søke å komme nærmere å lese boka slik den er ment å skulle leses. Det nytter ikke å lese hele Johannes Åpenbaring på samme måte som du leser romerbrevet, eller 1. Samuelsbok som du leser Ordspråkene.

Likevel, tross et stort litterært mangfold og kulturelt tidsgap: gjennom bibelen tegner Den Hellige Ånd et tydelig bilde og gjør det mulig for oss å kunne skjelne hva som er Guds vilje (Rom 12,2), hva som er sann og falsk lære (Matt 7,20), og hva som er sanne og falske manifestasjoner e.l. (Apg 16,17-18).

Den Hellige Ånd – Beskytter deg mot å bli lurt

«Dere gransker skriftene, for dere mener at dere har evig liv i dem – men det er de som vitner om meg!» Joh 5,39.

Dersom åpenbaringene, kunnskapen, visdommen og erfaringene vi får gjennom å lese i bibelen ikke leder oss inn i et tettere vennskap med Den Hellige Ånd, så blir vi bare mer religiøse. «Dere gransker skriftene,» sa Jesus til jødene. Men de gikk glipp av poenget, personen, og Gudsrelasjonen. Det er meningsløst å kjenne sin bibel om man ikke kjenner forfatteren. Da sitter man kun igjen med regler, ritualer, former og kulturelle tradisjoner.

Ordspråkene 3,5 er et av mine mange favorittvers:

«Stol på Herren av hele ditt hjerte, og støtt deg ikke til din egen innsikt!»

Det er et faktum at så lenge tankene våre ikke er underordnet og bevisst avhengige av Den Hellige Ånd, så kan vi ved å støtte oss til vår egen innsikt bli ledet på avveier. I Apg 15,28 ser vi beviser på at den første menighet stilte spørsmål og lyttet til Den Hellige Ånd over viktige saker som ble diskutert. «Den Hellige Ånd og vi har besluttet.»

Når vi studerer Guds Ord trenger vi hjelp fra Den Hellige Ånd. Både til å veilede oss til hele sannheten og hjelpe oss til å skjelne mellom Hans tanker, våre egne og djevelens. I Matt 16,22-23 ser vi at det er en reell fare for at tankesettet vårt kan bli influert av djevelen og hans maktapparat. Derfor må vi noen ganger «vaske hendene, og rense hjertene» når sinnet vårt er delt (Jak 4,7-8).

Også når vi forsøker å evaluere bevegelser som Bethel Church i Redding, Toronto-velsignelsen, eller tidligere vekkelsesbevegelser er vi nødt til å følge retningslinjene i Jak 4,7-8. Ellers står vi i fare for å kalle det gode ondt som fariseerne gjorde i Matt 12:24, eller at ordene vi sier blir karakterisert som Satans ord av Jesus selv (Matt 16,23).

Han skal veilede dere til hele sannheten

«Ennå har Jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå. Men når sannhetens Ånd kommer, skal Han veilede dere til hele sannheten. For Han skal ikke tale ut fra seg selv, men si det Han hører, og gjøre kjent for dere det som skal komme. Han skal herliggjøre Meg, for Han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere.» Joh 16,12-14.

Som motargumenter mot manifestasjoner har jeg blant annet blitt møtt med tanken om at vi i dag er tildelt hele sannheten, hele læren, i form av GT og et komplett nytestamente. Dermed kan f. eks «hellig latter» ikke være av Gud, fordi det ikke står spesifikt nevnt i Skriften. En tankegang jeg kan forstå, men likevel anser som feilaktig. Som jeg allerede har vært inne på. Bibelen er ikke et oppslagsverk med alle de rette svarene, heller ikke er det Guds dikterte ord, og vi må få Ordet åpenbart av Den Hellige Ånd for å få tak i hva det aktuelle skriftstedet betyr.

Om ikke Joh 16,12-14 sikter til at Den Hellige Ånd vil veilede oss til å forstå mer enn det som står i det nye testamentet finner jeg det merkelig at Skriften selv peker på at mye av det Jesus gjorde og sa ikke er skrevet ned i bibelen.

«Jesus gjorde også mange andre tegn for øynene på disiplene, tegn som det ikke er skrevet om i denne boken.» Joh 20,30. «Men også mye annet har Jesus gjort. Skulle det skrives ned, hver enkelt ting, tror jeg ikke hele verden ville romme alle de bøker som da måtte skrives.» Joh 21,25. «Salven dere har fått fra Ham, blir værende i dere, så dere trenger ikke opplæring fra noen. For Hans salve lærer dere om alt, og den er sann og uten løgn. Bli da i Ham, slik den har lært dere.» 1. Joh 2,27.

Dersom Talsmannen, Den Hellige Ånd, skal kunne minne oss om alt det Jesus har sagt, må Han nødvendigvis også fortelle oss ting som ikke står spesifikt nevnt i bibelen.

«Talsmannen, Den Hellige Ånd, som Far skal sende i Mitt navn, skal lære dere alt og minne dere om alt det Jeg har sagt dere.» Joh 14,26.

Dette betyr selvsagt ikke at vi kan utvide, eller lage vår egen bibel, men det betyr at vi på solid bibelsk grunn kan argumentere for manifestasjoner med bibelvers som ikke nevner den aktuelle reaksjonen på Guds nærvær rent spesifikt. Et eksempel kan være Peter som knyttet ordet i profeten Joel opp mot det som skjedde på pinsedag:

«I de siste dager skal det skje, sier Gud, at Jeg øser ut Min Ånd over alle mennesker. Deres sønner og døtre skal profetere, de unge skal se syn, og de gamle skal drømme drømmer.» Apg 2,17.

Det er interessant å merke seg at det står ingenting i dette verset om tunger av ild som skal vise seg og sette seg på folk, eller om tungetale, eller oppførsel som skulle antyde at folk trodde de var fulle.

Likevel brukte Peter verset i Joel 3,1 for å legitimere at det som skjedde i den aktuelle situasjonen var bibelsk.

Noe som betyr at vi trygt kan forsvare manifestasjoner ut fra følgende vers:

Apg 9.4: Paulus falt til jorden da Jesus viste seg for ham på vei til Damaskus. Dan 8.17-18: Daniel falt i bakken av Guds kraft med ansiktet mot jorden i dyp søvn. Hab 3,16: Habakkuk skalv og skjalv. Joh 18.6: Da soldatene skulle arrestere Jesus falt de til jorden av Guds kraft da Jesus sa «Jeg Er Den Jeg ER». Esek 1,28: Esekiel falt på sitt ansikt av Herrens herlighet. Matt 28.4: De som sto vakt foran graven skalv og falt som døde til jorden da Jesus sto opp igjen. Jer 23,9: Jeremia ble knust i sitt indre, han skalv og ble «som en drukken, en mann som vinen har fått makt over, på grunn av Herren og Hans Hellige Ord.» Neh 8,9: Folket gråt da de hørte Guds Ord.

Esra 3,13: Folk jublet så høyt under lovsangen at «det hørtes vidt omkring» da grunnvollen til tempelet ble lagt. Salme 126,2: Etter å ha blitt satt fri fra det babylonske fangenskapet ble deres munn fylt «med latter, vår tunge med jubel.» Apg 10,10; 22,17: Peter kom «i ekstase.» Et annet ord for transe. Noe som betyr at sinnstilstanden, den normale bevisstheten ble blokkert ut og Gud gav han en visjon/et syn. 2 Kor 12,2-4: Paulus ble rykket bort til den tredje himmel, til Paradis, og hørte usigelige ord som han verken hadde lov til, – eller var i stand til å uttale.

I møte med Guds nærvær er det derfor ikke et uvanlig fenomen at mennesker skjelver, faller, blir som en drukken, eller reagerer på andre måter.

«.. Da ble tempelet, Herrens hus, fylt av en sky. Prestene kunne ikke stå og gjøre tjeneste på grunn av skyen; for Herrens herlighet fylte Guds hus.» 2. Krøn 5,14.

Siden kroppen vår er et tempel for Den Hellige Ånd (1. Kor 3,16) ser jeg ingen grunn til at Gud ikke kan, og vil berøre mennesker på en måte som noen ganger kan gi følelsesmessige og fysiske utslag.

Listen med nådegaver i 1. Kor 12,8-10 er på ingen måte en komplett oversikt over alle Åndens gaver, eller som det står i vers 6, over de: «forskjellige kraftige virkninger.» Det kan vi se av blant annet 2. Mos 31,2-5 eller Apg 8,39-40.

Manifestasjoner – må testes

Når vi skal teste åndene kan vi ikke bare se på selve manifestasjonen. Som med alt annet må vi se på fruktene av den aktuelle reaksjonen (Matt 7,20). Skaper det noe godt i personen? Eller får du et inntrykk av at vedkommende blir undertrykt?

«På dette kjenner dere Guds Ånd: Hver ånd som bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjøtt og blod, er av Gud.» 1. Joh 4,2.

Testen i verset ovenfor er riktignok ikke knyttet til manifestasjoner, men handler om inkarnasjonen. Likevel ser vi at det å skjelne handler om mer enn det som skjer på overflaten. Hva skjer i det åndelige, i sjelen, i sinnet, og med intellektet? Hva slags frukter bærer den påfølgende teologien med seg? Viser Åndens frukt seg i han/hun i større grad? Resulterer det i tjeneste for andre mennesker på noen måte? Vokser den aktuelle personen som manifesterer i sin relasjon med Jesus?

Manifestasjoner behøver ikke ha noe som helst med new age å gjøre. Bibelen både utvider og sprenger perspektivet vårt på hva Gud kan gjøre i og gjennom oss som enkeltpersoner og som kirke.

Salvelsen som hvilte over Peter var så sterk at mennesker søkte å bli helbredet ved at skyggen til Peter falt over dem (Apg 5,15). Var dette new age? Og «Gud gjorde helt uvanlige under ved Paulus’ hender. Det hendte til og med at folk tok tørklær og arbeidstøy som han hadde hatt på seg, og la på de syke. Da slapp sykdommen taket, og de onde åndene fòr ut av dem.» Apg 19,11-12. Var dette new age? Filip ble på et øyeblikk teleportert fra et sted til et annet (Apg 8,39-40). Var dette også new age kanskje?

Nei, ganske enkelt handler det om å se på fruktene. Hva som er god frukt derimot, finner du delte meninger om. Men med bibelen som forståelsesbakgrunn er det nærliggende å tenke at helbredelser, drømmer, syner, transer, profetiske ord, skjelving i Guds nærvær osv er fra Gud om det skaper god frukt i og gjennom livet til vedkommende som opplever det.

Kan en manifestasjon være fra Gud?

Håper at du gjennom å lese dette innlegget er blitt litt mer åpen for dette, og utviser forsiktighet med tanke på å advare mot ulike bevegelser, menigheter eller kjente kristne ledere som står inne for disse fenomenene. Om du likevel skulle velge å fortsette å uttrykke dine «advarsler,» står du i fare for å tale imot noe som Gud gjør. Og det å kalle det gode for noe ondt er ikke en posisjon vi ønsker å være i som Guds barn.

«Jeg, Daniel, var den eneste som så synet. De mennene som var sammen med meg, så ikke synet. Likevel ble de så forskrekket at de flyktet og gjemte seg. Så ble jeg alene tilbake. Da jeg så dette store synet, svant kreftene, jeg skiftet farge og ble likblek. Til slutt var all min kraft borte. Jeg hørte lyden av ordene hans, og da jeg hørte lyden, lå jeg bevisstløs med ansiktet mot jorden. Da rørte en hånd ved meg, ristet i meg og fikk meg opp på hender og knær. Han sa til meg: Daniel, du høyt elskede, forstå ordene som jeg vil tale til deg. Reis deg opp, for nå er jeg sendt til deg. Da han talte disse ordene til meg, reiste jeg meg skjelvende opp.» Dan 10,7-11.

Kilder:

– Bibelen – Bibelselskapets oversettelse 2011.

– Bibelen – Guds Ord, studieutgave. Bibelforlaget, 2007.

– Logos Bible Software.

– http://andrewstromresponse.com/

– http://www.fastgrunn.no/blog/2015/1/13/7-myter-om-bibelen

– http://basileia.no/2009/09/11/om-a-pr%C3%B8ve-alt-pa-skriften-%E2%80%93-ogsa-manifestasjonene/

– http://ntwrightpage.com/Wright_Bible_Authoritative.htm