Hva med tungen vår?

Et lite ror kan styre et stort skip uansett hvor kraftig det blåser. Et bissel i hestens munn og du kan styre den. En liten fyrstikk kan starte den største skogbrannen noensinne.

Ja, slik beskrives vår tunges innflytelse på omgivelsene våre. Død og liv er i tungens makt, ­sier ordspråkene. Vi må ikke spre velsignelse et sted og forbannelse et annet sted, sier Jak brev. Vi bør kanskje ikke prise Gud og rope Halleluja søndag mellom 1100-1300 og deretter gå hjem og komme med ufine karakteristikker av mennesker som er skapt i Guds bilde. Også med vår tunge skal vi være et forbilde for andre mennesker.

En tunge eller en penn som løper løpsk ved å stille andre mennesker i et dårlig lys er et vitnesbyrd om store brister i egen karakter/dømmekraft.

Hele livet vårt vil bli påvirket sier bibelen av det tungen vår sprer ut. Jakobs brev stiller oss et betimelig spørsmål. Kan årsaken til disse følelsesladde utspillene eller kommentarene være misunnelse og behovet for å selv bli lagt merke til? Kanskje var det ønske om å selv være debattens sentrum som førte til at misunnelsen fikk et følesesladet uttrykk. Noen må jo se meg og høre min stemme. Ingen inviterer jo meg hit eller dit eller gir meg talerstolen. Jeg og vil at min røst skal høres.

Følelsene tar overhånd. Vi blir fanget, ja lurt av den onde. Hold dere til det som virkelig er sant sier hverdagsbibelen. Ofte uttaler vi oss særdeles sterkt om antakelser og slenger ut påstander som om det var hele sannheten. Alle kan snuble i ord, leser vi, og det bevitner jo bare den menneskelige siden av oss så tydelig. Å bli liggende nede og fortsette med ufinheter og karakteristikker av mennesker skapt av Gud er helt uakseptabelt. Ikke er det bare langt fra standeren Guds ord påpeker er nøvendig hos oss for å ha troverdighet. Det er langt utenfor normal folkeskikk og oppførsel.

Når jeg ser hvordan polariseringen tiltar i alle diskusjonsforaer eller sosiale medier forstår jeg og kjenner også på fristelsen til å trykke ekstra under. Det er bare det at der er så mange ting som vår frelser og Herre antyder som gjør at det blir vanskelig. Av og til skal vi holde vår tro for oss selv. Ikke fordi vi er feige, men fordi en respekterer at andre ser ting annerledes og at tiden og stedet ikke er rett til å hevde alt du mener og tror, for det vil bare forverre og ikke åpne opp. Lid heller urett er og en side av sannheten. Å kreve sin rett/sin røst bli hørt er ikke alltid rett. Å hvile i den overbevisning en har i sitt hjerte og overlate til Herren og føre rettferd frem i lyset er og en utfordrene men velsignet trening.

Å be for og velsigne og tale vel om de som henger deg ut og baktaler deg, ja endog sier de hater deg, er ikke øvelser vi alltid mestrer, nei. Uten Guds agape-kjærlighet er det faktisk umulig. Vi er nidkjær for og velsigner Israel på alle mulige tenkelige måter, men vi skaper karakteristikker av mennesker skapt i Guds bilete og henger ut søsken i troen i offentlig sosial gapestokk.

Vi løfter hendene og danser i gudstjenesten og profeterer gjerne og når inspirasjonen kommer, men baktaler hverandre i lukkede rom. Til slutt, kjære brødre og søstre i Guds menigheter. Vi trenger å være tydelige på Guds ord. Ja, kanskje enda mer tydelig enn vi har vært på lang tid. Efeserbrevet taler om sannheten tro i kjærlighet. Hverdagsbibelen sier. Stå fast i det du tror på, men på en kjærlig måte. Kanskje Guds ord skal få lyde tydelig men da trengst det nok mindre av våre egne ord.

At mennesker reagerer på at jeg løfter frem sannheter i Guds ord jeg mener at ser tydelig er selvsagt er ikke til å unngå. Det er jo slik at det som for mange oppleves som en klippe blir for andre anstøt. Vil jeg være en sann Kristi tjener er det en del av pakken som følger meg. Det er ikke meg de hater uansett, men det er noe i ordet jeg forkynner som vekker en reaksjon.

Her må vi selvsagt våge å være disipler. For meg å la meg rive med av følelser slik at jeg karakteriserer eller fordømmer alle som ser ting anneledes er noe som jeg mener er uakseptabelt for oss som påberoper oss Jesus som vårt forbilde. Selvsagt skal vi advare mot lære som fører bort fra Kristus og vi kan løfte frem hva Bibelen egentlig lærer i de aktuelle sakene.

Vi må likevel skille på usunnheter, barnesykdommer, begrenset åpenbaring, ser ting annerledes og falske profeter som vi dømmer nord og ned.

La oss derfor be om at Den Hellige Ånd hjelper oss til å disiplinere tungen vår enten direkte eller uttrykt bak en penn i sosiale medier. Ingen av oss er fullkomne her heller i vår vandring, men la oss minne oss om disse sannheter og be for og med hverandre at det skal skje en endring i våre liv på disse områder.