Hva gjør vi med «Skam»?

Hoderisting alene fører ikke til forbedringer. Større innsikt i unges liv kan derimot føre til mer forståelse og omsorg.

Å sitte på avstand, kanskje se en trailer eller et klipp, gir et skjevt bilde av serien og fenomenet «Skam» på NRK. Det gjør det enkelt å riste på hodet over «dagens ungdom», men hva hjelper det?

Jeg har sett alle episodene. Så langt har over 400.000 i snitt sett hver episode av sesong 2. Rundt regnet er det i underkant av 300.000 personer i alderen 16-19 år i Norge (SSB), og selv om «Skam» har eldre seere tror jeg det er trygt å si at de fleste i målgruppen får med seg serien.

Mange har diskutert hvor virkelighetsnær serien egentlig er. Et halvt år med research, blant annet dybdeintervju med ungdommer i alderen 15-19 år, danner bakgrunnen for «Skam». I et intervju i Aftenposten forteller unge jenter om at de kjenner seg igjen og at de er glad for at foreldrene også følger med:

– Serien gjør jo at foreldrene våre ser hva vi gjør, sier Hedda Kjølnerød Kristoffersen (15).

Azora Reinholt (16) forteller til Aftenposten at ikke alle tenåringer er som karakterene i «Skam», men at det er realistiske situasjoner i bunnen, selv om det er urealistisk og overdrevent.

På tross av at livet på Oslo vest med russebusser, slåssing og festing ikke er like gjenkjennelig for alle unge på forskjellige steder i Norge, tar serien likevel opp universelle tema.

Overgrep er ett av temaene. Kripos roste «Skam» for å gi unge jenter drahjelp i møte med ubehagelige opplevelser som de er usikre på om de kan anmelde. Langt fra alle voldtekter blir anmeldt, og det sier noe om den mørke siden ved å være ung jente i dag.

Det er mye som kan diskuteres ut fra «Skam», men P3 gir uttrykk for omsorg for målgruppen i arbeidet med serien. Selve valget av navn er det mange som har stusset over, men ifølge manusforfatter og regissør Julie Andem er det ungdommene som var på audition til serien som selv har valgt og stemt frem navnet «Skam».

Å se hele serien har vært krevende, spesielt fordi ungdommene er helt overlatt til seg selv i vonde situasjoner. Samtidig er det mye som er positivt i serien. Målet med denne kommentaren er ikke å ta stilling til omUngdom & Medier anbefaler eller ikke anbefaler serien, men å ta på alvor at de aller fleste ungdommene ser «Skam».

NRK har gitt serien 12 års aldersgrense selv om målgruppen er 16 år gamle jenter. Jeg skulle ønske NRK var tydeligere på merking av aldersgrense satt i sammenheng med alderen for målgruppen, selv om det er umulig å kontrollere alder på seerne når serien er tilgjengelig på nett. Det er der voksne ikke må lukke øynene og interessere seg for hva barn og unge møter på nett.

Så langt i serien ser det ut som en slags mening med livet er knyttet til gode relasjoner, både når det gjelder venninner og kjærester. Samtidig erfarer ungdommene at relasjoner ofte går i oppløsning. Her treffer «Skam» en nerve.

I en scene mot slutten av episode 10 virker det som forholdet mellom hovedpersonen Noora og kjæresten William er over. William ombestemmer seg likevel, kommer tilbake og omfavner Noora. Håpet om å bli møtt med kjærlighet og varme i stedet for avvisning ligger dypt i alle mennesker. For kristne ungdomsledere og foreldre gir dette en mulighet til å snakke om evig kjærlighet fra Gud, som er selve opphavet til kjærlighet.

I «Skam» er ungdommene overlatt til seg selv fordi foreldrene er for opptatt eller ikke bryr seg. Jeg vil utfordre til å se nærmere på «Skam» med kjærlighet og omsorg for unge. Og at hoderisting blir byttet ut med kjærlighet i praksis. Det kan for eksempel være å melde seg som natteravn, be eller bidra med annet frivillig arbeid for ungdommer.