Hun skal ikke lenger tie i forsamlingen

På NLM sitt kvinnenettverk i mai skal damene læres opp til å tale, og ikke tie på sommerens general- forsamling.

Hvorfor er det gutta som tar ordet på GF? spør kvinnenettverket til Norsk Luthersk Misjonssamband når de samles.

– Og hva er svaret?

– Årsaken er vel at det har vært kultur for det. I tillegg tror jeg at menn har større frimodighet enn kvinner, og at vi derfor trenger å heies fram og kjenne at vi er trygge på at det vi mener er noe vi kan si høyt. Kvinner som sitter i benkeradene under samtalene har nok like sterke meninger om det som diskuteres, men de har ikke like stor frimodighet til å si det, tror Maria Celine Lundeby, som er en av initiativtakerne.

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/en_US/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs);}(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Post by Dagen.

Hjalmar Bø, leder for NLM Utland, tror GF er en stor forsamling der mange opplever at det er vanskelig å ta ordet. Han ønsker ikke å spekulere i hvorfor så få kvinner våger seg frampå, men håper at flere får frimodighet til å gjøre det.

Målet

Lundeby opplyser at målet med samlingen i mai ikke er å bli enigie om hva som er «rett» å mene, men å prøve meningene på hverandre, og dermed bli trygge på om det er verdt å si det høyt.

– Vi blir hverandres heiagjeng, og håper at det helt konkret vil føre til at flere kvinner tar ordet under GF, sier Lundeby.

Den første samlingen i regi av kvinnenettverket var i fjor. Da deltok 40 kvinner og responsen var veldig positiv, ifølge Utsyn. Årets generalforsamling går av stabelen i Randaberg, og det ventes flere tusen dit.

Utfordre

På årets samling i Kvinnenettverket, er et av temaene: «Hvorfor er det bare gutta som tar ordet på GF». De har invitert en kvinne til å snakke om temaet, og målet er helt klar å utfordre.

– Hun trenger verken være politisk korrekt eller balansert, og kan gjerne provosere for at vi skal ha noe å diskutere i pausen etterpå, opplyser Lundeby.

– Tenker vi kvinner tregere enn mennene siden vi vegrer oss for å ta ordet i en forsamling?

– Nei, det tror jeg ikke. Hovedgrunnen er nok kulturen. Vi sitter i benkeradene og har like sterke og gjennomtenkte meninger som de som får mikrofontid, men det skorter nok mer på frimodigheten. Jeg tror det mennene sier kunne blitt sagt like godt av ei kvinne, og jeg tror også at det kunne kommet frem noen andre perspektiver hvis flere kvinner hadde tatt ordet, fordi vi kan ha litt andre innfallsvinkler til ting enn det menn har, fordi vi er ulike. Vi må ta vår del av ansvaret for å komme på banen. Vi må si ja til utfordringer, og tørre å løfte stemmen.

Høy terskel

– Hvordan er du selv som person, tar du lett ordet i en forsamling?

– Jeg er ikke redd for å ta ordet i en forsamling hvis jeg kjenner meg trygg på at det jeg har å komme med er fornuftig. Jeg tenker nok at terskelen er ganske høy for å ta ordet under GF, både fordi jeg bruker av andres tid, og fordi jeg kan kjenne på liten frimodighet. Jeg kan tenke at der sikkert er andre som sier det jeg ville sagt, eller at jeg kanskje ikke får sagt det godt nok. Eller kanskje til og med at det jeg mener ikke er verdt å lytte til. Noen av de som tar ordet burde kanskje tenke mer på slike spørsmål, også menn, tror Lundeby.

Bø fremhever at GF er en stor forsamling med mange delegater, og sier det er viktig at delegatene kan presentere bredden i organisasjonen.

– Det er også viktig at både kvinner og unge opplever frimodighet til å ta ordet på GF, legger han til.

– Hva tenker du om dette initiativet fra kvinnenettverket?

– Hvis det kan føre til at flere tar ordet, synes jeg det er veldig bra. Vi er en stor organisasjon og trenger at alle er med.

Trene på å ta ordet

Lundeby har selv måttet trene på å ta ordet i en forsamling. Støttende tilbakemeldinger og et klapp på skulderen har vært viktig i den prosessen, og hun tror flere kvinner trenger den oppmuntringen.

Hun sier at målet ikke er at de vil ha flere kvinner med taletid, bare for å ha flere kvinner, men at de tror kvinnene har noe å melde.

– Jeg har selv aldri tatt ordet på GF, og det er ikke selvsagt at det skjer i år heller. Men jeg vil møte mer forberedt, og dermed ha et bedre utgangspunkt for å vurdere om jeg har noe på hjertet som kan være verdt å melde. Det er et viktig skritt på veien, og noe kvinnenettverket vil skape bevissthet om med workshopen «Du har noe å melde» på søndagen.

Si ting høyt

– Hva skal skje der?

– Vi har ikke spikret alle detaljene ennå, men i grove trekk er målet å forberede oss på de sakene som skal diskuteres på årets GF. Vi har lyst til å øve oss på å sette ord på det vi mener. Skal du være delegat/utsending på GF, har du nok en mening om saken som diskuteres. Målet er å bli trygge på at det vi mener kan sies høyt. På en slik workshop kan vi prøve ut meningene våre på hverandre, og dermed bli trygge på om det er verdt å si høyt.

– Hvem er flinkest blant jentene til å ta ordet. Er det de unge?

– Jeg tror ikke det er mulig å rangere, for det er vel ikke noen som skiller seg ut. På den annen side opplever jeg at vi unge i økende grad heies på og løftes fram. Det gjør nok at de som er enda yngre enn meg vil få flere kvinnelige forbilder å se opp til og følge etter. Forhåpentligvis er kulturen i ferd med å snu, sier hun, og viser til at det er flere kvinnelig talere på GF (der hun selv skal tale) og på UL (Ungommens Landsmøte).

– Det er et tydelig signal, tror hun.

Ulik praksis

– Dere skal ha fokus på nådegavene, og spesielt på nådegaven til å forkynne. Der er mange kvinnelige forkynnere i NLM, men noen føler seg usikre og spør om det er greit. Hva går den usikkerheten i?

– Her handler det om at det har vært ulik praksis. Det har vært kvinnelige forkynnere i NLM siden organisasjonens oppstart i 1891, men fortsatt kan vi kvinner som forkynner møte kommentarer fra ulikt hold. For organisasjonen er det viktig å skape trygghet og frimodighet for kvinnene rundt dette spørsmålet, sier hun.