Homostridens smerte
Guds ord trumfer menneskemeninger, enda så utfordrende, smertefullt og uforståelig det iblant kan oppleves.
Striden om homofilt samliv og likekjønnet vigsel rir Den norske kirke som en mare. Saken virker fullstendig fastlåst. Også i enkelte frikirker er dette gjenstand for spenninger og uenighet.
For mange av oss er det avgjørende perspektivet i dette spørsmålet hvordan vi forstår Bibelens veiledning i saken. Guds ord trumfer menneskemeninger, enda så utfordrende, smertefullt og uforståelig det iblant kan oppleves. Tror vi at Guds vilje for livet er den beste, blir valget enkelt.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Og likevel – enkel er saken ikke.
Vi som mener homofilt samliv kommer i grunnleggende konflikt med Guds ord, er også fullstendig klar over at saken berører enkeltmennesker eksistensielt og følelsesmessig på det dypeste plan i livet.
Hør bare hva en homofil uttrykte med sterk indignasjon for ikke lenge siden:
«Er det min feil at jeg er tiltrukket av menn og ikke kvinner? Det er vel ikke mot naturen når dette er min natur? Jeg er sånn, har alltid vært det og kan ikke forandre på det. Jeg har ikke bedt om å bli født sånn. Skal jeg fornekte en så sterk del av min egen natur som verken er valgt eller går bort? Det er jo ingen andre enn Gud som skapte meg. Da bør han også vite litt om hvor mye jeg har lidd på grunn av min legning. Hvorfor fordømmer kirken en homofil kjærlighet som ønsker å være både livslang og ansvarlig? Og som ikke gjør et eneste menneske fortred? Jeg har like stort behov for kjærlighet som andre mennesker. Hvorfor skal jeg dømmes til hele livet å leve med et savn av denne kjærligheten? Hvor hjerteløs går det an å bli?»
Jevnlig møter vi utsagn som dette, preget av mye smerte. Vi som står for kirkens klassiske syn på ekteskap og homofili, utfordres til både å vise ekte empati og en vilje til å lytte og forstå. Og samtidig med ydmykhet holde fram Guds gode lov for livet.
I romanen «Djevelens advokat» fra 1959 av Morris West, møter pateren Blaise Meredith en homofil som gir uttrykk for tilsvarende synspunkter som sitert ovenfor. Det går lenge før Meredith greier svare. Svaret hans går omtrent slik:
– På det problem du har, finnes det ingen løsning som ikke rommer både et mysterium, en smerte og en troshandling. Jeg kan ikke si deg hvorfor Gud skapte deg slik du er. Like lite som jeg vet hvorfor han har gitt meg mavekreft slik at jeg snart skal dø under store smerter, mens andre dør fredelig mens de sover. Mennesker dør av pest, hungersnød og andre trengsler. Noen blir født med store handikap og misdannelser, med uførhet og store livsbegrensninger. Noen fikk aldri en de kunne elske. Hvorfor – det vet bare Gud. Handler det om et kors Gud legger på oss og som vi må leve med uten å få den fulle forklaring på?
Svaret kan motsies. Det er ikke fullt ut konsistent og gir grunnlag for nye innvendinger.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Samtidig vil jeg si: Her er noen momenter av mysterium det også er grunn til å overveie midt i en opphetet homofilidebatt.
Les også Dagens lederartikkel:
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
