Hjertespråk

Det begynte som et minneord for en gammel dame på 90 år, som nylig døde på et sykehjem. Som sjelesørger lærte jeg noe livsviktig.

Hun og mannen har bidratt i kristent arbeid i hele sitt 60 år lange ekteskap. Åndelig liv og praktisk arbeid gikk hånd i hånd. De har også jobbet på hver sin kommunale institusjon i 30 år, hun som kjøkkensjef og han som allsidig vaktmester og sjåfør.

Vi mennesker har så lett for å bli oss selv nok, både når vi har det trivelig og når motgangen kommer. Mens velstanden har vokst i vårt folk har flere og flere utviklet et liv som om Gud ikke finnes. Det gamle ekteparet har derimot levd i sin kristne tro med mye humor og latter, både i medgang og tunge tider.

De siste årene har vært en påkjenning. Han fikk slag, men kom seg igjen med god støtte fra kommunale tjenester. Deretter fikk hun også slag, men hun fikk ikke orden på talens bruk. Det taklet de gjennom både gråt og latter, og lærte seg en ny måte å kommunisere på. Hjertekontakten var der fortsatt, kanskje til og med sterkere.

Som sjelesørger og fengselsprest har jeg etter hvert erfart verdien av hjertekontakt. Når en kvinne eller mann blir tatt av politiet og brakt på lukket avdeling i isolasjon så mister de plutselig alt. Dette er en stor eksistensiell og åndelig påkjenning.

Etter først å lytte til detaljer i sorg og fortvilelse, kommer spørsmålet: Hva er da igjen? En venn eller kjæreste, en ektefelle eller foreldre. Mennesker som de vet de har et hjerteforhold til er avgjørende, og troen på Gud. Bønn kan erfares sterkt midt i isolasjonens fortvilelse. Gjennom en slik brutal fase kan det verdifulle bli mer verdt!

I den kristne tro er hjerteforholdet til Gud det viktigste. Derfor oppmuntrer Bibelen oss til å få utviklet et hjerteforhold til ham i gode tider. Når motgangen kommer, så vil hjerteforholdet kunne bli enda bedre! Det som ser ut som om det kan ødelegge alt, kan da bli til styrke. Merkelig nok!

I Johannes Åpenbaring varsler den Oppstandne Jesus at det skal komme store prøvelser. Derfor begynner boken med sju brev til menighetene hvor poenget er at de må styrke hjerteforholdet til ham på forhånd, slik at de kan være forberedt på det som kommer. De verdensomspennende prøvelser som nå rammer vårt samfunn er antydet i denne siste boken i Bibelen, og de vil ramme alle mennesker. Og prøvelsene kommer tidvis på tre områder; i politikken, i kirken og i naturen.

Disse koronatider kom plutselig slik det er beskrevet i Åp 18,8–20. Vi forstår i alle fall disse advarslene bedre nå, når vi leser: «På en dag …» «På en eneste time» skal verdenshandelen bryte sammen!

Vi forstår Gro Harlem bedre når hun sier at WHO advarte om å være forberedt i tide, men at få regjeringer tok det seriøst. Det har blitt avdekket at mange ikke hadde lyttet til advarslene og forberedt seg. En politiker skrev: «Altfor mye i Norge har vært tilpasset solskinnsdager.»

Poenget med åpenbaringene i NT er at vi skal være forberedt. Han vil forberede oss for at vi skal søke å få styrket vårt forhold til ham i tide. Når prøvene kommer vil vi da erfare at; den gode relasjon er det som gir motivasjon og utholdenhet. Da vil den verden som lever som om Gud ikke finnes være for sent ute.

Den gamle damen måtte en dag på sykehus, men fikk hjelp. Etter hvert kom hun på et sykehjem, eller helsehus som det nå heter. Og så kom disse koronatidene med besøksforbud, karantene og isolasjon i hele samfunnet. De gamle innstilte seg på det også, ved hjelp av troen og mobiltelefonen. De ringte hverandre, han skravla og hun svarte med enstavelsesord og latter. Så kom beskjed om at hun nok nærmet seg døden, men han kunne ikke få besøke henne og si farvel. På en måte var de bedre forberedt enn oss andre på det som kom, med en til to meters avstand, karantene og isolasjon.

I sin fortvilelse fant den gamle vaktmesteren likevel en løsning. Han fant «en bakvei» til å besøke sin kjære som var i karantene på sykehjemmet. Han besøkte henne i sin ånd. De hadde måttet lære seg å kommunisere uten ord. Da han steg over «dørstokken hennes» hørte han sin kjære si navnet sitt. «Er du klar?» svarte han, og hun vendte seg mot han og smilte, og han sa: «Er du blitt frisk?» Men hun svarte ikke på det. «Det var noe i kontakten som var brutt.» Kort tid etter fikk han beskjed om at hun var død.

Etter begravelsen synes det som om han får nytt mot. Han får hjelp av kommunen med det praktiske, nær familie besøker han, og selv bruker han bønn og mobilen.

I profeten Jesaja 51,6 står det: – Løft øynene mot himmelen og se på jorda her nede!

(«Slik skal han styrke hjertene deres, så dere står uklanderlige og hellige for vår Gud og Far når Herren Jesus kommer med alle sine.» 1.Tess 3,13)