Hit flytter de for å redde samlivet

Dårlig kommunikasjon er en fellesnevner for alle som søker om par- og familieterapi ved Modum Bad.

Dagen skrev i går om ekteparet Nadia og Jon Anders Johnsen, som søkte på Modum Bad som ­siste utvei før en eventuell skilsmisse. Der fikk de blant annet hjelp til å jobbe med det som over flere år hadde utviklet seg til en fastlåst kommunikasjon.

LES: Terapi på barnas premisser

Dårlig kommunikasjon er i seg selv ikke nok til å få plass ved Senter for familie og samliv, men det er en gjenganger hos alle som søker.

Rammen

Modum Bad er en del av spesialist helsetjenesten innen psykisk helsevern for voksne. De som blir henvist dit, har prøvd annen behandling lokalt. Men belastningen på forholdet har etter hvert blitt så stor at en terapitime ukentlig eller hver fjortende dag ikke er nok.

LEDER: Når det skranter i familielivet

Den viktigste forskjellen mellom Senter for familie og samliv og andre hjelpetiltak, er rammen. På Modum Bad blir familier innlagt på heldøgnsbasis i 6 – 12 uker. I den perioden får de tilbud om et fast ukentlig behandlingsprogram, som i tillegg til terapisamtaler og miljøterapi legger stor vekt på undervisning og fysisk aktivitet.

– Her har vi anledning til å følge pasienten over tid. Det gir oss en helt annen mulighet til intensiv behandling enn det er mulig å få gjennom andre hjelpetiltak, sier Bente Barstad, psykologspesialist og leder for avdelingen. Dagen treffer henne sammen med psykologspesialist Terje Landro. Han understreker at det er helhetstanken ved Modum Bad som er unik.

Et system

I familieterapi tenker man på familien som et system. Skjer det endring ett sted i systemet, skaper det endring også andre steder.

– Vi er opptatt av både det som er «i» og det som er «mellom» personene. En innleggelse er basert på at en eller begge de voksne har en psykiatrisk diagnose. Vi ser klart at når en av partene sliter med for eksempel angst eller depresjon, så påvirker det de andre i familien, sier Barstad. Hvordan foreldrene har det, virker inn på barna, og motsatt.

– Men samtidig tenker vi at ansvaret for hvordan barna har det ligger på foreldrene, og ikke på barna. Derfor jobber vi først og fremst med de voksne. Eller med den ene, hvis det er enslige med barn. Hvordan den voksne klarer å forholde seg til seg selv og den andre voksne, vil få konsekvenser for hvordan man forholder seg til barna, sier Barstad.

Hjelp til å sortere

Landro opplyser at et vesentlig poeng ved arbeidet er at de setter i gang prosesser.

– Endring er en livsvarig prosess for alle mennesker, og noen ganger stopper det opp, låser seg, slik at det er behov for hjelp for å komme videre. Det kan være viktig å få hjelp til å sortere: Hva er hva i problemene? Hvem eier hvilket problem? Hvem eier hvilke følelser? Og hva trenger jeg å gjøre med det som er mitt?

– Det er vesentlig å innse at det jeg kan forandre er meg selv, ikke den andre, tilføyer han.

Han understreker at det ikke bare er to personer i en parrelasjon, men tre.

– Den ene er jeg. Den andre er du. Og den tredje er vi. Ofte tillegger man «vi» det som egentlig er jeg. Eller vi tillegger «du» det som er jeg, sier han. Men det kan også være motsatt: Jeg tar på meg skyld eller ansvar for noe som er ditt eller vårt felles ansvar, sier han.

Han understreker at endringen i parrelasjonen ikke nødvendigvis skjer i terapitimene, men mellom timene.

– Noen tenker at vi har løsningen på deres problemer, og vil at vi skal gi dem råd. Men det er ikke sånn det fungerer. Vårt bidrag kan være å hjelpe dem til å sortere og sette i gang prosesser, men det er de selv som må gjøre endringene og ta valg.

En diakonal institusjon

Ved Modum Bad ønsker de å ta hele mennesket på alvor, også deres tro.

– Vi ser at for noen er troen en viktig ressurs, mens det for andre kan være del av det konfliktskapende. I terapi kan det nettopp være viktig å forstå betydningen av dette. Vi har egne prester og sjelesørgere de kan samtale med, og som går parallelt med den behandlingen vi gir. Prestenes rolle skiller seg fra terapeutens rolle for eksempel ved bruken av de kristne sakramentene, som bønn og nattverd. Det gjør vi ikke i terapien, sier Barstad.

Olavskirken, som ligger på Modum, er åpen hele døgnet og tilbyr ulike arrangement og gudstjenester. Den brukes aktivt, også av folk som ikke definerer seg som kristne.

– Noen opplever det godt å være i kirkerommet. Andre vil ikke sette foten innenfor, opplyser hun.

Konfliktskapende tro

– Når blir troen konfliktskapende?

– Det kan skje i tilfeller der problemene blir åndeliggjort. Noen kan for eksempel si at «nå er det onde ånder som driver oss». Da vil jeg som psykolog si at der er vel noen følelser også. Så kan vi i fellesskap se på hvordan trosaspektet virker inn på det. Å åndeliggjøre psykologiske problem er en kjent problemstilling, og paret kan ha ulik forståelse av teologi og fortolkning av den, sier Landro.

Ved Modum Bad har de et ønske om at alle, uansett religion, skal oppleve at de blir møtt.

– Kommer det folk med en annen kulturbakgrunn til Modum Bad?

– Noen, men generelt har det ikke vært stor pågang av folk med en ikke­vestlig bakgrunn til par­ og familieterapi.

– Hvorfor er det slik, tror du?

– Det handler vel om mange ting, som hvordan man tenker om parproblemer og familieforholdet. I en del andre kulturer har storfamilien en sterkere rolle, og da søker man ikke terapi som noe av det første man gjør.