Himmelsk «karriere»
Vi tar med noen tanker av Arne Prøis i dag også.
Han skriver:
«Da jeg var ung student, delte jeg rom på et studentmøte med en svensk medisiner. Det gikk gjetord om hans begavelse og lysende framtidsutsikter. På slutten av møtet fortalte han meg at han skulle til Afrika som legemisjonær.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Da jeg ytret min forundring over dette valget, sa han: «Ute i Afrika har jeg en grav med et kors over. På dette korset står fars navn. Under står: «För Afrika offrade han sig.»
Dette korset kaller meg ut. Den unge medisinerer var født til karriere. Og den gjorde han også, men som himmelkarriere. Han fikk et dobbelt kall til å leve for andre, først og fremst for den Herre som døde for at han skulle leve.
Men også fars oppofrende eksempel om å tjene Gud ved å tjene medmennesker. Det liketil dro ham. Denne viljen til å tjene gjemmer en skjult tilfredstillelse som overgår det å realisere seg selv: «Gi deg helt, og vit at ingen, ingen det har angret på.»
Mitt liv, det har jeg fått/for å tjene Gud, og andre/i min verden, der jeg bor,/vil jeg gi dem livets Ord./
Jesus ofret selv sitt liv./Han forlot sin skjønne himmel./Skulle jeg da ikke gå,/når han ber meg om å så?/
I tjenesten for Gud/er det glede og god mening./Men tiden er så kort,/bruk den før den svinner bort./
