Herren selv tar ansvaret

Moses var realist. Han skjønte at Gud kalte ham til en umulig oppgave. Han, prinsen av Egypt, ville heller være gjeter for svigerfarens småfe enn leder for et trassig folk. Derfor kom han med mange motforestillinger. Gud måtte gå flere runder med ham i kallsprosessen. Gang på gang forsikret Herren ham om at han ville bruke nettopp Moses. Ved ulike tegn gjorde han det klart at han selv tok ansvaret for tjenesten.
I 1 Tim 3 skriver apostelen positivt om noen som hadde det helt annerledes enn Moses. De hadde «lyst på» en gjerning som tilsynsmann.
Reaksjonene fra vår side på kallet er forskjellige. Noen vegrer seg som Moses. Andre tenner på utfordringen og gleder seg. Vi er forskjellige som mennesketyper, har forskjellig erfaringsbakgrunn og kalles til forskjellige tjenester. Men når alt kommer til alt, er Gud selv den ansvarlige. Han knytter til seg - og tar seg av - ulike mennesketyper, bruker dem til kortere eller langvarige tjenester og utruster dem - enten oppgaven synes umulig eller lystbetont.
I begge tilfeller gjelder Jesu ord: «Uten meg kan dere intet gjøre» (Joh 15:5)
Dette fikk Moses erfare, og det får vi erfare i vår tjeneste for Jesus.