Her har asylsøkerne fått egen daghøyskole

Struktur på dagen, gode måltider, sansestimulering, bygging av sosiale nettverk og økt livskompetanse er noen av målene for Daghøyskolen for asylsøkere i Tinn.

Med sirkusballer holder diakon og initiativtager Silje Sjøtveit konsentrasjonen oppe når hun underviser.

– Mange av elevene er midt i en livskrise og opplever et tankekjør som vi gjerne vil gi dem en pause fra. Ballene kaster jeg for at vi skal huske navn og for å inkludere alle. Når jeg stiller spørsmål, har alle post-it-lapper tilgjengelig slik at de kan bruke tenkepausen de får til å forberede seg og notere. På den måten blir flere involvert i samtalen, forteller Sjøtveit, som sammen med frivillige driver Daghøyskolen på Rjukan i Telemarks-kommunen Tinn.

LES:Asylsøkere overrasket med spontan julegave

Daghøyskolen kom i stand etter at Silje Sjøtveit hadde vært i praksis på Daghøyskolen Camilla i Kristiansand.

– Viktige målsettinger for skolen i Tinn har jeg med meg fra Kristiansand: Kvalitet på undervisningen, god atmosfære, fokus på det gode i hvert menneske, vekt på fellesskap og individuelle, støttende samtaler med hver elev.

Et meningsfylt avbrekk

Daghøyskolen på Rjukan ble opprettet våren 2014. Menigheten med diakonen i spissen tok kontakt med byens asylmottak og inngikk en avtale. En tirsdag på dagtid i syv uker hver høst og vår ble ti motiverte asylsøkere invitert til på delta på skolen. Opplegget ble planlagt i samarbeid med to asylsøkerfamilier.

– Jeg tror veldig på brukermedvirkning, understreker Sjøtveit.

– Dette er mennesker som venter på svar fra myndighetene. Som spiser og sover, sover og spiser. Disse ønsker vi å gi et meningsfylt avbrekk i ensformigheten.

På bakgrunn av den nye flyktningsituasjonen fordoblet menigheten i høst elevtallet til 20.

Mat gir stolthet

Tema for undervisningen på skolen er identitet og selvtillit, kommunikasjon og samliv, oppdragelse av barn i norsk kultur, personlig økonomi, religioner i Norge og IKT.

– Menighetsarbeid handler mye om involvering. Derfor er mat viktig. Mattradisjoner er forbundet med mye stolthet og på kjøkkenet kan alle bidra.

Forkynnelse forekommer ikke på Daghøyskolen. At mennesker får det litt bedre, er verdifullt nok i seg selv, fremholder diakonen.

Stimulerer sansene

Inspirert av Daghøyskolen i Fredrikstad tok Silje Sjøtveit kontakt med Amund Lauvstad, som er kunst- og håndverkslærer. Lauvstad er mannen bak keramikkverkstedet som inngår i tilbudet til asylsøkerne.

– Man kan snakke om mye vanskelig når man slipper å ha øyekontakt. Keramikk er dessuten kjærkomment å ty til når språket ikke strekker til.

Sjøtveit er opptatt av å stimulere alle sanser. Gjennom skoledagen betyr det ikke bare hodelærdom, matduft og keramikk, men også stearinlys, blomster, bilder og en grunnleggende atmosfære av vennlighet. Hver skoledag avsluttes med klassisk musikk.

Alle kursdeltagere får tilbud om en times individuell oppfølgingssamtale med diakonen.

– Jeg lover dem aldri noe, men om de vil, forsøker jeg å finne lokale arbeidsplasser der de kan bidra frivillig.

Flere fortsetter å delta i menighetsarbeidet.

– Noen kommer til gudstjenestene, mammaer tar med barn til babysang, flere asylsøkere er med i livsnære grupper og en pinsevenn fra Eritrea sørget for at vi nå har morgenbønn hver tirsdag, smiler Sjøtveit.

For den som vil imitere Daghøyskolen i Tinn har hun laget et eget veiledningshefte med tilhørende Powerpoint-bilder.

Fornøyd

Skole for livslyst og mestring er et annet navn på Daghøyskolen.

– Det passer bra. Jeg har bare gode erfaringer, sier Manar Alhashmiey fra Syria, som var elev på årets vårkurs.

– Jeg lærte mye, ikke minst om hvordan nordmenn tenker. Dessuten fikk jeg venner og navn på kontakter som jeg tar med meg når jeg nå har fått opphold og flytter til Os.