Hele NLMs sjelesørger

Eivind Sætre (58) har løftet Salem Bergen til en av byens mest livskraftige forsamlinger. Nå skal han styrke personaloppfølgingen i Misjonssambandet.

- Jeg har fått en utfordring som er så interessant, at skal jeg gjøre noe nytt så er det dette jeg vil gå inn i, sier Eivind Sætre, forsamlingsleder i Salem Bergen.

I en nyopprettet stilling som sjelesørger og veileder vil Eivind Sætre ha fokus på å styrke personaloppfølgingen i NLM både nasjonalt og internasjonalt. Ikke bare de ansatte, men også de frivillige skal nyte godt av det.

Eivinds kone, Mona, begynte allerede for halvannet år siden i en 80 prosent stilling innenfor personaloppfølging. Hans egen rolle vil gå ut på å bygge og følge opp nettverk i organisasjonen, og samle faglig og frivillig kompetanse.

Da han hadde informert forsamlingen i Salem om sine fremtidsplaner sist søndag, fikk Sætre respons fra flere om at dette var noe de ville være med på:

- I Salem er det flere som har formell sjelesorgutdannelse og veiledertrening. Mange har fagkompetanse som de bruker i jobben. De kan knyttes inn i nettverket på frivillig basis.

Sætre har drevet mye med sjelesorg, veiledning og coaching. Sammen med sin kone kommer han til å arbeide spesifikt mot par, noe de to har rik erfaring med.

- Misjonen vil styrke dette området og systematisere det, forklarer den tidligere Indonesia-misjonæren. Han beholder Bergen som base.

Langsiktige mål

Da Salem ble startet i 1924, var det som «Bergen Fellesforening». I 2006 skiftet forsamlingen navn til «Salem Misjonsforsamling Bergen», og har gått over til å bli en selvstendig menighet tilsluttet Norsk Luthersk Misjonssamband.

Forsamlingen har et omfattende arbeid blant barn, unge, studenter og voksne, og en «frivilligsentral» med motto «Lysere hverdag» som motiverer til innsats i nærmiljøet.

- I din forsamlingstid har du lykkes i å samle unge og eldre. Hva er hemmeligheten?

- Jeg har vært i forsamlingen i 17 år, og flere har kommentert at de også tenker langsiktig i sitt engasjement. Vi har gått fra å være to forsamlinger, som ikke har hatt mye med hverandre å gjøre, til å bli én forsamling med samme målsetting og visjon. Nå heter det ikke «de» og «oss», men «vi», forklarer Sætre, som legger vekt på at det er Guds ord som bygger fellesskapet.

- Strukturer er viktige element, men det handler om å bygge Guds rike ved hans ord og ånd.

Lot seg fascinere

- Dere har et stort og stabilt studentarbeid med 250 mennesker på møtene. Hva er grunnen til at så mange har valgt Salem?

- Da jeg begynte var det mellom 50 og 100 studenter på lørdagskvelden. Vi fikk hjertesukk fra foreldre om at barna deres ikke fant seg til rette i Salem. Vi jobbet bevisst med å få dem inn, og klarte å knekke koden. Det dannet et klima i forsamlingen som gjorde at også andre fant sin plass. Engasjementet og tilhørigheten er blitt styrket i Salem, og det synes vi er positivt.

- Du har markert deg som Willow Creek-sympatisør, selv om flere i organisasjonen var kritiske. Hvorfor er de impulsene viktige for deg?

- Det var hovedledelsen som først sendte oss på en tredagers konferanse i Gøteborg i 1998 i en tid da arbeidet var i en sterkt nedadgående fase. Willow Creek fokuserte på langsiktighet i arbeidet, nød for ufrelste, nådegavebasert fellesskap, smågrupper og ærlighet på hva som faktisk rører seg i forsamlingen. Jeg lot meg fascinere av det, sier Sætre.

Generalsekretær Øyvind Åsland er i USA, men sender en sms derfra:

- Eivind Sætre har på mange måter vært en banebryter for forsamlingstenkning i NLM. Vi er glade for at han fortsatt vil bruke sine gaver og sin erfaring på et viktig område, skriver han.