«Hel ved»
Disse misjonæridealene er viktige for alle som vil tjene Jesus – uansett miljø og målgruppe.
Paulus var nok en ydmyk mann, men janteloven preget ham ikke. Han minner tessalonikerne om pionertiden.
De kom fra Filippi med såre rygger. Og de kom til en by der motstanden raskt ble stor. Men de fikk frimodighet til å snakke med folk og forkynne evangeliet.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Og de lot seg ikke friste til å lure folk med smigrende ord. Hør her: «Vår forkynnelse skyldes ikke villfarelse eller urenhet, og den kom ikke med svik…
Vi kom ikke den gangen med smigrende ord – dere vet det selv, heller ikke med noe dekke for havesyke – Gud er vårt vitne. Heller ikke søkte vi ære av mennesker, verken av dere eller av andre» (1. Tess 2,3 og 5–6).
Urene motiver, svikefull tale, pengebegjær, æresyke – nei, alt slikt stred mot misjonæridealene.
Deres nei til slikt ble fulgt av et ja. Kjærlighet og omsorg for nye kristne var deres varemerke. Oppfølgingen deres av nyfrelste var mild som en mors omsorg for små barn og målrettet som en fars oppmuntring.
«Dere er vitner, og Gud med, om hvor hellig og rettferdig og ulastelig vi opptrådte overfor dere troende» (1. Tess 2,10).
En tankevekkende selvpresentasjon! Snakk om «hel ved»!
Disse misjonæridealene er viktige for alle som vil tjene Jesus – uansett miljø og målgruppe.
«Mer hellighet gi meg, mer mildhet, o Gud.» Amen.
