– Hedmarktoppen er vårt hjem

Ekteparet Marit (75) og Ivar Solberg (77) traff hverandre for 60 år siden under pinsevennenes første sommerstevne på Hedmarktoppen i 1954.

Smilet og latteren sitter løst hos ekteparet når Dagen møter dem i resepsjonen på Hedmarktoppen. Her på den idylliske høyden, med god utsikt over Hamar og Mjøsa, startet kjærligheten deres. Siden har de både forlovet seg og giftet seg her.

Bortsett fra sommeren 1990, som de tilbrakte i USA, har ekteparet deltatt på alle sommerstevnene her siden 1954.

– Hedmarktoppen er vårt hjem. Vi har lagt ned så utrolig mye sjel her, svarer de nærmest i kor når de får spørsmålet om hvorfor.

Se bildeserien over for noen glimt fra markeringen av jubileet.

Slik møttes de første gang

I 1954 var Ivar en 17 år gammel gutt som hadde vokst opp på et småbruk på Nøtterøy i Vestfold. Rødmende og litt rosa i ansiktet forteller han om tiden han fikk øyene opp for Marit som da snart fylte 16 år.

– Jeg husker at jeg lå i skogen her på Hedmarktoppen i et gammelt spisstelt uten bånd. Det gikk ikke lang tid før jeg så Marit og forelsket meg litt i henne. Men jeg turte ikke å ta kontakt før siste søndagen. Da tok jeg motet til meg og spurte om å få adressen hennes. Det fikk jeg, men ikke noe mer, smiler Ivar.

Han hadde kommet hit sammen foreldrene sine som hadde fulgt med Ragnvald Frøyshov, som var forstander av Filadelfiamenigheten i Hamar, og som for få måneder siden hadde kjøpt Hedmarktoppen til pinsevennenes stevne- og skolested.

Marit er født og oppvokst i Hamar og har vært med på pinsevennenes sommerstevner siden etter krigen. Sommerstevnene hadde den gang ambulert fra sted til sted, og fra by til by helt siden 1934.

– Det som var spesielt for meg i 1954 var at jeg hadde tatt en endelig bestemmelse om å følge Jesus under en vekkelse med ungdom fra Sverige i Filadelfia i Hamar. Under sommerstevnet tenkte jeg ikke på noe annet enn Jesus, og la heller ikke merke til Ivar før han spurte om adressen min, forteller Marit.

– Hvorfor ga du Ivar adressen din?

– Jeg tror jeg ble så forfjamset. Jeg hadde ikke lagt merke til han i det hele tatt, smiler Marit før hun bryter ut i latter.

Marit og Ivar begynte å brevveksle til hverandre og møttes først igjen året etter på påskeleir på Hedmarktoppen.

– Vi pratet litt med hverandre, men var veldig beskjedne. Vi ble enige om å fortsette å skrive til hverandre og at vi skulle ta utdannelse først, forteller ekteparet.

Marit studerte sykepleien og Ivar begynte på lærerskolen. Under sommerstevnet på Hedmarktoppen i 1957 ble de endelig et kjærestepar. To år etter forlovet de seg her, før de tilslutt giftet seg her i 1962. I 2012 feiret ekteparet også gullbryllupet sitt på Hedmarktoppen.

Les også: – Hedmarktoppen binder oss sammen

Savner «rølpete» lovsang

Når ekteparet for spørsmål om hvordan de syntes sommerstevnet på Hedmarktoppen har endret seg fra 1954 og frem til i dag, faller tankene umiddelbart på de mange og sterke møtene og endingen i musikkstilen.

– I 1954 opplevde jeg møtene som veldig mektige. Det var så stappfullt med mennesker her at teltet som ble brukt den gang, med plass til 1500, rett og slett ble for lite. Mange hadde med seg sine egne instrumenter og det var mye sang og musikk, forteller Marit.

– Hva har endret seg mest i løpet av de siste 60 årene?

– Foruten at omgivelsene her har endret seg mye, med egen hall og bedre overnattingsmuligheter og anlegg for campingvogner, er det først og fremst musikkstilen som har endret seg. Forkynnelsen og møtene har ikke endret seg så mye, men musikken har blitt mer profesjonell, forteller Ivar.

Med det mener han at det ikke lenger er lagt opp til at folk kan ta med seg et instrument på samme måte som før, men at det i dag er spesielt inviterte grupper som står for sangen og musikken.

– Det er veldig mye lovsang nå. Før sang vi bare gamle evangeliske sanger, skyter Marit inn.

– Skulle dere ønske at sangen og musikken var litt mer som før?

– Ja, faktisk. Det tror jeg ville vært vellykket. Da kunne alle fått muligheten til å være med, sier Marit.

– Jeg tror det ville vært morsomt særlig for folk som meg som kommer fra et lite sted og en liten menighet der jeg spilte fiolin. Jeg husker jeg tok med meg fela til sommerstevnet og syntes det var både moro, utviklende og inspirerende å spille sammen de andre, forteller Ivar.

Ekteparet setter likevel pris på den profesjonelle utviklingen som stevnet etter hvert begynte å bære preg av, og sier det på den måten har tilpasset seg samfunnet og blitt mer moderne.

– Det var jo rene «rølpemusikken» på sommerstevnet før i tiden sammenlignet med profesjonaliteten i dag, sier Ivar noe spøkefullt.

Les også: Hedmartoppens trofaste tjener

Takker Gud for helsen

Til tross for alderen er ekteparet både spreke og aktive. Det meste av året bor de på en hytte i Trysil, der Ivar de siste fem årene har hatt en halv stilling som pastor i en pinsemenighet.

– Det er en halv stilling, pluss, pluss, pluss. Vi er på ferie når vi er i Hamar, skyter plutselig Marit inn.

Så lenge de har helse i behold vil de fortsette å komme til pinsevennenes sommerstevner på Hedmarktoppen.

– Vi takker Gud for helsen hver eneste dag. Det er ikke en selvfølge at vi er så friske som vi er nå, sier ekteparet.