Hareide på grensen
Lørdag gikk Knut Arild Hareide i homomarsj som den første KrF-leder noen sinne. I går kom meningsmålingen som viser at partiet nå faller betydelig.
I Vårt Lands måling som ble tatt opp samtidig med debatten om Pride-deltagelsen får KrF usle 4,4 prosent.
Knut Arild Hareide har en meget sterk posisjon i partiet sitt. For de fleste av KrFs tillitsvalgte sitter det langt inne å skulle kritisere sin partileder offentlig. Det merket vi her i Dagen da vi kontaktet partifolk samme dag som nyheten som Hareides forestående homomarsjering ble kjent. Alle vi intervjuet var da svært forsiktige i ordvalget.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Men det var før tillitsmannsapparatet begynte å merke de kraftige reaksjonene fra grasrota. Og før utmeldingene begynte å strømme inn. Antall oppsagte medlemskap er nå på full fart mot hundre. Ifølge rapportene er det mange trofaste KrF-støttespillere som nå har fått nok og melder seg ut.
Uroen har ført til at pipen har fått en annen lyd også i partiapparatet. Spesielt i på Sør- og Vestlandet, der KrF har hovedtyngden av sine velgere. Klarest i sine uttalelser har fylkesleder i Hordaland, Pål Kårbø, vært. Her i Dagen karakteriserte han tilliten til Hareide som «svekket». I intervjuet fortalte han om tillitsvalgte som er «frustrerte og matte». Og han uttrykte bekymring for rekrutteringen av frivillige frem mot neste valgkamp.
Vårt Land siterte Kårbø på at Hareides Pride-deltagelse var «et selvmord for partiet». Det uttrykket ble senere rettet til «selvmål», men inntrykket er uansett tydelig nok. Dette er en destruktiv sak for KrF.
Hareide har forsvart seg med at hans tilstedeværelse i homoopptoget kun var en markering mot terroren i Orlando. Vi mener den forklaringen ikke står til troende. Hareides marsjering var noe langt mer enn det. Partilederen brukte Pride til noe annet, noe mer grunnleggende.
I samband med marsjen stod han nemlig frem i et stort oppslått intervju i VG. Der avlyste han på egen hånd hele den kampen KrF har kjempet det siste kvarte århundret for den klassiske, kristne forståelsen av at ekteskapet er for kvinne og mann. Dette er en kalkulert risiko fra partilederens side. Hareide håper han skal tiltrekke seg nye velgergrupper ved å endre politikken på dette området.
Men vi tror partilederen forregner seg kraftig. Det er nok riktig at mange som ikke stemmer KrF, er fornøyde med at Hareide stilte opp i toget. Det er bare et stort problem. For de aller fleste av disse er det uansett fullstendig uaktuelt å stemme på Kristelig Folkeparti. En KrF-leder med frue marsjerende under regnbueflagget endrer ikke på dette grunnleggende forholdet.
Hareide har nok også trodd at hans egen interne popularitet er så stor at han skal klare å holde på grasrota selv med en slik snuoperasjon i ekteskapspolitikken. Det bør han ikke ta for gitt. Heller ikke kjernevelgerne er stemmekveg som automatisk slipper KrF-seddelen i valgurnen uansett hva partilederen foretar seg.
Hareides deltagelse i Pride-marsjen var over grensen. Så vil fremtidige meningsmålinger - og til slutt valgresultatet om et drøyt år - vise om Hareide klarer å holde partiet sitt på riktig side av en annen grense. Sperregrensen.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
