VALG: Uten håp «dør vi». Men som fanger av håpet, har vi håp både for dette livet og det kommende. Så får vi håpe at 5780 står i håpets tegn, og at det i tillegg blir både litt søtt og litt fruktbart, skriver Elisabeth E. Levy. På bildet ser vi statsministerkandidat Benny Gantz (til venstre) og sittende statsminister Benjamin Netanyahu. Mellom dem sitter høyesterettsdommer Esther Hayut.

Håpsfanger i år 5780

I Israel skriver vi nå år 5780. Det jødiske nye år har nettopp begynt. Vi har feiret med epler og honning, dadler og granatepler - alt som kan tenkes å symbolisere at det nye året skal bli både søtt og fruktbart.

Blir det søtt? I Israel har vi i skrivende stund ingen regjering, og utsiktene til å få en ser ut til å bli mindre for hver dag som går. Sittende statsminister Benjamin Netanyahu har fortsatt noen dager igjen fram til 24. oktober for å danne en ny regjering. Men muligheten for å lykkes er ikke stor denne andre gangen heller. Og for å få dannet en samlingsregjering mellom Likud og Blått-hvitt, må noen gi litt etter på valgløftene sine. Inntil nå har ingen av de to største partiene vært villige til å gjøre nettopp det.

I Jerusalem Post dagen før Yom Kippur, Den store forsoningsdagen, på avisens første side, skriver Gil Hoffman om hva han tenker at landets politikere burde be om tilgivelse for på Yom Kippur. Han velger ut ti sentrale politikere og legger unnskyldningene i deres munn. Først og fremst bør de be om tilgivelse for to skitne og svært dyre valg, skriver han.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Det israelske folket er offer for politiske ledere som ikke klarer å danne en regjering, som ikke vil oppgi noen kjepphester og som derfor sannsynligvis leder landet mot et tredje valg i løpet av et år. Både Netanyahu (Likud), Ganz (Blått-hvitt) og Liberman (Israel vårt hjem) har mye å be folket om tilgivelse for ifølge Jerusalem Post.

Så får dagene som kommer vise om Yom Kippur kan redde Israel fra et tredje valg. Så det er heller den bitre pille enn den søte som preger Israel etter valget

Blir det fruktbart? Uten tvil blir også dette året et fruktbart år. De ultraorthodokse barnefamiliene i Israel får i gjennomsnitt 7-8 barn hver, en vanlig ortodoks familie får i gjennomsnitt 4-5, mens en sekulær jødisk familie vanligvis ikke får mer enn 2 eller maks 3 barn. Ifølge prognoser fra statistisk byrå her i Israel vil halvparten av alle skolebarn innen år 2060 komme fra ultraortodokse familier, mot 20 prosent i dag. Så kan man jo spørre om dette er å regne som en velsignelse eller en forbannelse.

Det er i alle fall uten tvil en av de største utfordringene i fremtiden for det israelske samfunnet. Mens begge valgene i Israel dette året i hovedsak har dreid seg om sikkerhet, og atter sikkerhet, så skriker det israelske samfunnet etter sosiale reformer og en løsning på den indre, voksende spenningen mellom den religiøse og den sekulære sektoren.

Med 50.000 menn sittende på studiebenken år etter år uten å bidra hverken i arbeidslivet eller i det militære, vil byrden for det israelske samfunnet snart bli for tung. Spranget fra 400 rabbinere som fikk statslønn i 1948 til dagens 50 000 er stort, og det øker i rask fart. Den gangen i 1948 var det god grunn til å la noen rabbinere få vie seg til studier i jødedom.

Alt for mange av dem var gått til grunne under 2. verdenskrig. Noen måtte jo vite hva jødedom var.

Er det håp? I Sak 9,12 står det: «Vend hjem til borgen, dere fanger som har håp»!

Det faller i en bibeloversetters lodd å måtte velge hvordan et utsagn på hebraisk eller gresk skal uttrykkes best mulig på norsk. Genetivsforbindelser løses ofte opp for å gjøre mottakerspråket mere ledig. Setningsleddet «Dere fanger som har håp» består av to ord i en hebraisk genetivsforbindelse. Mer direkte oversatt kunne de fem ordene også oversettes «håpsfanger». Jeg synes uttrykket «håpsfanger» er så fint.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Det er kanskje litt tungt, men det understreker at vi som troende aldri må gi opp håpet. Vi er fanget av håpet og vi kan ikke gjøre annet enn å håpe, selv i en svært vanskelig situasjon. Vi er kalt til å bevare håpet selv i de mørkeste og vanskeligste tider.

«Håpsfanger» er på en måte sammensatt av to motstridende ord, et positivt ladet ord «håp» og et negativt ladet ord «fange». Men å være bundet, å være fange, blir likevel vendt til noe positivt når håpet styrer det. Det blir som fisken i vannet. Fisken er bundet av vannet, men uten vann dør den. Vannet gjør fisken fri.

Slik er det også med oss mennesker. Uten håp «dør vi». Men som fanger av håpet, har vi håp både for dette livet og det kommende.

Så får vi håpe at 5780 står i håpets tegn, og at det i tillegg blir både litt søtt og litt fruktbart.