Hans Nielsen Hauge nært knyttet til Bakkehaugen

Åndshøvdingen og innovatøren Hans Nielsen Hauge er nært knyttet til kirken på Bakkehaugen, selv om den først sto ferdig 135 år etter hans død.

Hauge eide og drev går­den Bakke­hau­gen fra 1811 og fram til 1822, to år før han døde. Han over­tok går­den fra bro­ren Michel Ni­el­sen etter at denne kjøp­te bru­ket i 1810.

I 1822 solg­te Hans Ni­el­sen Hauge Bakke­hau­gen til andre­ge­ne­ra­sjons bok­tryk­ker Chris­top­her Grøn­dahl, som hadde ei­en­dom­men som et fri­sted med den be­byg­gel­sen som al­le­re­de var på ei­en­dom­men.

I følge Sogn his­to­rie­lag er de to gule sval­gangs­hu­se­ne som fort­satt lig­ger på øst­si­den av ås­kam­men, sann­syn­lig­vis opp­ført av Hans Ni­el­sen Hauge.

Etter at Hauge kom til Chris­tia­nia ble han nær venn med Grøn­dahl og hans hjem ble snart et sam­lings­sted for hau­gia­ner­ne. Grøn­dahl-fa­mi­li­en ble fort helt sen­tra­le i den be­ve­gel­sen som Hauge ble opp­hav til.

Fa­mi­li­en drev går­den fram til Carl Grøn­dahl i 1936 over­før­te hele ei­en­dom­men Bakke­hau­gen til «Carl Grøn­dahls kirke­le­gat». Ei­en­dom­men skul­le bru­kes til me­nig­hets­hus, even­tu­elt preste­bo­lig, eller annet for­mål som til­gode­så Vest­re Aker me­nig­het sine in­ter­es­ser.

I følge Knut Ol­berg i Sogn his­to­rie­lag ble den opp­rin­ne­li­ge ar­ki­tekt­kon­kur­ran­sen for kir­ken ut­lyst i 1938 og vun­net av Ove Bang i 1940. Han hadde da teg­net en kirke med til­bygg i grå­stein.

På grunn av 2. ver­dens­krig gikk ar­bei­det trått. Bangs bygg ble for dyrt å opp­fø­re. Er­ling Vik­sjø om­ar­bei­det og for­enk­let pla­ne­ne for kir­ken.

Bakke­hau­gen kirke ble inn­viet den 20. de­sem­ber 1959.

DAGEN